.

Det nærmer seg vår og russetid. Jeg vil tro at gjennomsnittet på norske bloggere er ca 18-19år, noe som igjen betyr at det er en hel del russ 09 der ute. Dette har jeg merket ved å stadig lese om bussproblemer, hærverk, knuter, kroer, russeklær, kjærestedilemmaer og sparing til all moroa.
Jeg sluker all informasjonen og prøver å glede meg på vegne av alle de heldige. Men det er ikke lett når man innerst inne har så utrolig lyst til å være med å feire.
Det er ingen hemmelighet at russ 05 er noe av det beste jeg har vært med på. Ja, russetiden min inneholdt mye alkohol, hemningsløs dansing på barer og høytalere, stripping i kantiner og mye fylleangst. Men alikevel er det jeg husker aller best alt det sosiale. Jeg fikk så mange nye og gode venner under russetiden og det er noe jeg setter utrolig stor pris på. Jeg har aldri hatt det så travelt før som i russetiden. Det var noe å finne på hver eneste kveld.

Har lest på en del blogger at det er krise og problemer på russebussen, men hva forventer man når man er over 20 stykker som alle vil ha sin vilje og få sagt sin mening? I Rogalandsområdet slipper man stort sett slike problemer. Rett og slett for det er ingen som gidder å bruke flere hundre tusen på en russebuss. Det vi gjør er å kjøpe oss en gammel caravelle også pimper vi den opp og er som regel maks 9 stykker på en bil. Dette vil jeg tro fører til mye mindre konflikter. Dessuten er det mye billigere, men minst like morsomt! Da vi var i Kongeparken hadde vi bilen parkert mellom alle de svære bussene fra Østlandet, men hvor tror du det var mest folk? Jo, inni og utpå bilen vår! Det beviste vel bare at man trenger ikke en million kroners buss når man kan kose seg like mye i en 9000 kroners bil.
Dessuten var det utrolig gøy å kunne dele bil med 6 gode venniner i stedet for 18 bekjente! :)

Jeg håper alle russ 09 der ute får en fantastisk feiring! Ta vare på dere selv og kos dere masse masse!

Jeg kunne sikkert skrevet en hel skolestil når det kommer til ting som irriterer meg ved forskjellige blogger, men så føler jeg ikke det er helt korrekt heller. For jeg har langt fra den beste bloggen selv. Men mange ganger så er det disse irritasjons momentene som gjør at jeg fjerner blogger fra bloglovin lista mi.

Jeg kan nevne de to tingene som kanskje irriterer meg mest:

1. "Fin blogg"
Jo, takk! Men har du ikke noe bedre å skrive i kommentar feltet så kan du like så greit la være å kommentere. Ta i det minste å skumles det aktuelle innlegget sånn at du kan legge igjen en kommentar som ihvertfall får det til å virke som om du syns innlegget var morsomt.

2. "Legg meg til på bloglovin HER"
De aller fleste vet hva bloglovin er og hvordan man legger til blogger man liker. I det minste vil jeg tro det? Er det noen som ikke vet hva det er så vær så snill å gi beskjed så kan jeg si fra sånn at dere blir oppmerksomme på den geniale siden det er. Men man trenger strengt talt ikke et eget innlegg en gang i uken for å rekruttere folk til å legge seg til. Kjeeeedelig å lese.

Ja, det var vel det. Jeg kunne komt på hundre andre ting. Men som sagt, jeg har sikkert en gørr kjedelig blogg selv. Er fullstendig klar over at jeg kunne hatt kortere innlegg, flere bilder, enklere header osv.. Men jeg orker ikke! Jeg startet bloggen for at venner og kjære hjemme skulle kunne følge med på hva jeg gjorde når jeg var på Bali og i Frankrike. Og sånn sett tror jeg bloggen fungerer som det ennå. At bekjente holder seg oppdatert på hva jeg gjør. Og så lenge ingen klager gidder jeg ikke legge mer tid på å være en "ordentlig" blogger.
Jeg bruker derimot ufattelig mye tid på den andre bloggen min for tiden. Har til nå publisert 3 innlegg som jeg i grunn er ganske fornøyd med! Og jeg jobber med flere innlegg som kommer etterhvert.  

Ta en kikk å gi gjerne tilbakemelding på hva du syns om bloggen!
Reisebloggen

I går var det fullt kjør hele dagen! Jobb var hektisk, men heldigvis hadde jeg gått hjem da KLM fant ut de skulle kansellere det ene flyet, hoho! Da befant jeg meg nemlig i Storhaughallen og klar for å spille årets siste kamp. Skal love dere at det er hardt å første jobbe fra 04.30 til 12.00 før man skal springe å gjøre sitt beste i en 60 minutters håndballkamp.
Heldigvis fikk jeg spille hele kampen, noe som gjorde jeg slapp å sovne på innbytterbenken. Kampen var morsom den, vi spillte helt greit. De vi spillte mot derimot var ganske ufine i forsvar noe som resulterte i at jeg i dag er mørbanka på begge knærne og har blåmerke på hofta. Jaja, må tåle litt! :)

Etter kampen ble jeg helt frivilig med Marius på jakt etter nye vinterklær. Skal love dere at shopping ikke er gøy når man mest av alt har lyst til å sove. Men jeg fullførte med glans og ble belønnet med pizza. Kvelden ble tilbrakt foran tven sammen med min kjære. Veldig koselig! Marius reiser til Svalbard i dag og blir borte til fredag. Jeg liker ikke tanken på å sove alene i 5 netter. Jeg er blitt altfor bortskjemt med nærhet og kosing på ryggen. Heldigvis skal han ikke være borte i 2 uker slik som sist.
Det blir "kom hjem og snu i døra" for Marius på fredag for vi reiser nemlig til Iran på lørdags formiddag. Jeg reiser ned uten noen som helst forhåpninger om turen. Fikk sett litt bilder fra Iran i går og det ser helt ok ut. Men siden Iran ikke akkurat er et land man hører så mye om så er det litt vanskelig å lage seg et bilde av hva man kan forvente!

Det vriker jo litt spennende og da! :)

Jeg fikk endelig bilen min tilbake i går, etter å ha vært på verksted i snart 3 uker. Og det er jammen en dyr opplevelse å ha bil. Jeg som trodde eu kontrollen skulle gå fint som bare det måtte grave dypt i lommeboken (og mamma sin) for å betale alle utgifter denne måneden. Ikke bare var det veiavgift på 3000 kroner, men verkstedregninger på nesten 10 000 kroner. Jeg må og rette en superstor takk til kameraten til Johnny som brukte hele 37 timer av fritida si til å fikse bilen min. Ikke bare ble bilen grundig reparert, det ble og adskilig mye bedre og billigere for lommeboka. Rart hvor mye som kan være galt med en bil som man hverken ser eller merker!
Så nå får jeg vel komme meg på verksted med bilen en siste gang å få den eu godkjent sånn at alt er i orden. Så som dere forstår er dette en hard måned når det kommer til spare planleggingen min,

Ikke bare har det vært Kina og London tur, men jeg reiser jo også i tillegg til Iran om nøyaktig en uke så pengene flyr. Men neste måned, DA skal jeg begynne å bli litt flinkere til å spare. Må bare betale tilbake mamma de pengene hun har lagt ut for meg først! Snille mammaen min.
Men selv om det har vært en hard måned økonomisk så langt så tror jeg alikevell ting skal gå rundt på et vis. Jeg har ennå litt penger som jeg har spart i fond liggende og skulle det gå helt rævva får jeg heller ta de ut, til tross for at jeg taper et par tusen på det. 

Det er jo alikevell lov å surfe på nettet og drømme seg bort, sant vel? 
  
Begge disse herligheten er fra GoJane.
Når jeg blir rik (eventuelt Marius) skal jeg ha så stort sko skap at jeg ikke klarer å holde tellingen! Apropo, det minnet meg på at det er en stund siden jeg tellte skoene mine. Jeg har jo både hatt handlegalskap og utrensking så lurer på hvordan jeg ligger an. Jeg har hvertfall sko sånn at jeg klarer meg et par år skulle jeg gå personlig konkurs.

I går kom jeg meg overraskende nok ut i det forblåste været. Ofte når jeg slutter på jobb 12.30 etter å ha vært på jobb i 8timer er jeg så ødelagt at det eneste jeg fungerer til er å ligge på sofaen å se på hjernedøde serier. Men i går bestemte jeg meg for å ta tak i latskapen så jeg sendte en melding til Camilla i det jeg kjørte fra jobb, sånn at jeg ikke skulle rekke å sette meg ned hjemme og ombestemme meg. Camilla var som vanlig klar for tur så etter en kjapp lunsj (stående ved kjøkkenbenken) møtte jeg opp godt kledd på Ganddal.
De første 100 meterne angret jeg som bare det på at jeg istedet for å ligge godt innpakket i et teppe befant meg midt i stormen. Men etter å ha snørt hetta godt igjen og kommet rundt første svingen gikk det som det suste. Ikke bare gikk skravla i ett, også beina gikk overraskende fort til å være oss.

Kan tro det var herlig å komme inn igjen i varmen når man var kald, men og utrolig frisk og rød i kinnene. For å si det sånn, det tok ikke mange minuttene på sofaen før jeg sov som et lite barn!
Kvelden i går ble tilbrakt sammen med noen av kollegene mine fra jobb. Vi er såpass mange på jobb at vi er delt inn i 4 forskjellige team, og i går var mitt team samlet for sosiale aktiviteter som pizzaspising og litt diskusjon om ting vi vil ha gjort annerledes. Riktig så koselig.

I dag er jeg nok en gang morgenfugl og gleder meg allerede til å slenge beina opp i sofaen med en smoothie når jeg er ferdig på jobb. Blir dessverre bare en kort hvil for svigermor kommer hjem i morgen så huset må vaskes og ryddes. Jeg har mistet håpet om at min kjære selv skal ta ansvar for huset han passer på og må nok en gang ta ansvaret selv. Men jeg klager i grunn ikke, jeg trives der jeg er og ser flere fordeler med å delvis bo i huset hans enn bakdeler med å vaske og rydde. Hadde han bare blitt flinkere til å støvsuge alle de forbanna hundehårene hadde jeg vært strålende fornøyd! :)

Men nå er det frokosttid!

Hvor forsvant treningslysten dere? Den burde jo blomstre for fullt nå som det er sol og herlig turvær ute? Men i stedet for å knytte lissene på joggeskoa og komme meg ut så har jeg fått en utrolig sløv holdning. Hadde det ikke vært for håndballen er jeg redd jeg hadde grodd fast i sofaen. Jeg tror litt av lysten forsvant i det "alle" mine nærmeste forsvant ut i den store verden. Før følte jeg presset til å trene, jeg måtte trene siden alle andre trente.
Nå føler jeg ikke presset lenger, kan noen gi meg presset tilbake? Gi meg viljen til å gjøre noe med den ekstremt dårlige samvittigheten jeg legger meg med hver kveld?

I kveld jobber jeg til klokken 19.00, jeg kan si til meg selv og dere at etterpå, DA skal jeg ut å jogge. Men jeg vet like godt som dere at når jeg endelig kommer inn dørene klokken 19.30 så gidder jeg ikke. Jeg har flaks hvis Marius ennå ikke har gått tur med hunden for da får jeg i det minste litt frisk luft.
Har jeg nevnt at jeg har meldt meg ut av Elixia? Ikke det nei.. Men det har jeg. Kanskje ikke det lureste jeg har gjort. Men satser på at jeg kommer inn på skole til høsten og kan begynne å trene på SIS. Det hadde i tilfelle vært bra for lommeboken og helsa. Jeg syns det er blodpris å betale nesten 500kroner i måneden for å trene på Elixia, så der har du grunnen til at jeg ikke orket det lenger.

Jeg forstår meg ikke helt på dette Nike greiene. Er det bare meg? Må man kjøpe nye joggesko å sånn for å være med? Kan noen please forklare meg dealen?

  
  
  
Lovde dere bilder fra London, men jeg ble litt skuffet da jeg la inn bildene på pcen. Jeg er ikke noe flink til å ta masse bilder. Burde helt klart skjerpe meg, men er liksom ikke like lett når jeg ikke har eget kamera og må drive å låne andre sine!
Er nå snart to uker siden jeg meldte kameraet mitt stjålet hos forsikringsselskapet og jeg har ennå ikke hørt noe fra dem. Er ikke det litt uvanlig? Jeg er så utrolig lei av å gå uten kamera. Håper virkelig jeg får det på plass før jeg reiser til Iran. For jeg har på følelsen av at det er masse å ta bilder av der. Etter å ha snakket en del med søsteren til Marius så kjenner jeg at jeg gleder meg litt mer til å reise, det er ikke lenger like skummelt.

Utenom det så må jeg beklage for lite festlig blogging for tiden. Jeg føler de siste 2 ukene kun har bestått av reising og jobbing, noe som forsåvidt passer meg perfekt. Men jeg har liksom ikke hatt tid til venner og andre sosiale aktiviteter. Så da kjenner jeg at blogglysten forsvinner litt. Men de neste to ukene før jeg stikker til Iran er fullbooket med venninnekvelder, foreninger og turer. Jeg kan ikke akkurat si jeg misliker det!

En annen grunn til at bloggingen ikke er like morsom er at jeg jobber med en ny blogg. Den tar litt tid og jeg vil den skal være perfekt før jeg kaaaaanskje gjør den offentlig for alle. Akkurat nå går bloggen under hemmelig navn og jeg holder ennå på og skrive innleggene. Spennende greier dere! :)

Jeg er tilbake fra en fantastisk helg i London! Ikke bare har jeg fått sett mer av en nydelig storby, jeg har også fått truffet festlige kompiser av Marius og fått hatt en skikkelig kjærestehelg.

Vi reiste ned på fredag og var fremme på hotellet før klokken var 12.00, etter et kjapt klesskifte bar det ut på tur. Sist jeg var i London var på dagstur med Siri og det eneste jeg husker av byen er ca 500meter av Oxford Street og Camden market. Så derfor var planen å få sett mest av hva London har å tilby av severdigheter.
Jeg klarte igjen å gå på en skosmell, er ikke første gangen når jeg er i en storby. Jeg hadde nemlig støvletter med hæl. De to første timene med trasking gikk ganske ok, men så begynte virkelig smertene å slå til. Jeg ble ordentlig gretten, og det hjalp ikke at Marius måtte poengtere at han hadde sagt fra før vi gikk fra hotellet om at jeg kanskje burde bytte sko. Neste gang skal jeg høre på Marius (og fornuften) og heller drite i at joggesko og svart kåpe kanskje ikke er en flott kombinasjon.

Til tross for litt skoproblemer ble det en flott dag. Kan nevne at vi alle 3 dagene hadde strålende solskinn på en lyseblå himmel. Vil påstå jeg fikk se London fra sin fineste side! Kort oppsummert har vi brukt helgen til å nyte solen i Hyde Park, spise burgere på brune puber, vandre gatelangs i timesvis, sett lion king musikalen, spist is i solen, bodd på et svært og fint hotell, shoppet klær og sko til Marius og kost oss masse sammen.
Alt i alt en veldig koselig helg. Jeg er utrolig stolt av meg selv og hvor lite penger jeg i grunn brukte. Det går alltid litt penger på mat, metroen og sightseeing, men utenom det har jeg ikke rota bort en eneste krone. Marius tilbydde seg å betale hele turen for meg, men hadde ikke samvittighet til å la han dra kortet hele tiden så fikk sløst vekk en del penger jeg også.
Kan stolt fortelle dere at jeg ikke shoppet en eneste ting til meg selv, jo forresten! Jeg MÅTTE kjøpe meg nye sko i går. Jeg hadde så inni helsikken vondt i beina etter all gåingen at jeg måtte bytte sko, så da ble løsningen et par svarte ballerinasko som kostet 100kroner. Det er lov!
Men guuuud så det klødde i fingrene da jeg fikk gå inn i butikker som primark og zara. Jeg pinte meg selv ved å gå inn å bare kikke. Jeg fant så mange lekre sko at jeg måtte bruke all fornuft som fantes inni meg til å gå rolig ut av butikken uten å kjøpe dem.

Det positive ved shopping nekten min er jo at jeg forhåpentligvis ikke blir slått konkurs med det første, men faktisk overlever et par måneder til. Snart bør jeg gjerne begynne å lage budsjett, for økonomien går akkurat rundt. Jeg er alt for glad i å bruke penger på tull. Bare jeg får totalsummen på hva bilen koster meg i reperasjoner så kan jeg begynne å planlegge sommerferie og sparing igjen.

Bilder kommer så fort jeg har fått lagt de inn på pcen hjemme! :)

Da er jeg pakket og klar for en weekend i London sammen med min kjære! Jeg skal unngå shopping vinduene og heller leke ordentlig turist. Jeg skal kikke på Big Ben og drømme meg bort foran Buckingham Palace! 

Etter å ha spillt to kamper på 3 dager kjenner jeg at kroppen har fått kjørt seg. I begynnelsen av sesongen var vi en haug med innbyttere, mens nå er vi heldige har vi 2 stykker. Det merkes når man har vært på ferie en uke. Utrolig hvor fort formen dabber av. Men jeg elsker å løpe, elsker å presse meg selv og elsker å kjenne at jeg blir sliten, derfor går det i grunn ganske greit. 

Her får dere et litt bedre bilde over de fantastiske skoene jeg kjøpte i Shanghai! Jeg gleder meg som en liten unge til å pakke til London nå, problemet blir at jeg må velge meg ut 2 par og ha med!!

Jeg fikk tatt bilder av skoene og en del av klærne jeg kjøpte i Kina i dag! Men dumme dataen til Marius vil ikke laste opp bildene mine på blogg.no. Så nå driver jeg og laster opp bildene på hotmail så får jeg fikse det på jobb i morgen! :) 

Jeg er hjemme igjen etter en fantastisk tur! Jeg har storkost meg så til de grader. Ikke har jeg brukt så forferdelig mye penger heller, kan vel si det sånn at jeg har brukt like mye penger på shopping + mat + flybilletter som andre gjerne bruker på bare flybilletten!

Det føles som om jeg har vært vekke mye lenger en 1 uke. Jeg har truffet en hel haug med fantastiske mennesker, men og mange ufyselige. For kinesere er virkelig noen rare mennesker. Jeg har sett ting jeg aldri trodde jeg skulle oppleve, og vemmes over tanken.
Hvor normalt er det å drite på gata liksom?

Så mildt sagt har inntrykkene vært mange og interessante. Og jeg kom vel egentlig til den konklusjonen at jeg stortrives i Norge! Selv om det er fantastisk gøy å være ute å reise!
Men i stedet for å skrive setning opp og ned så skal dere heller få en del bilder:
  
Feiring av Pål sin bursdag med hjemmelaget pizza og vorspiel /// Martin, meg, Tonje og Erik
  
Vi traff igjen Lin som bodde en periode i Norge for to år siden, veldig koselig. /// Også startet kvelden med et aldri så lite fall i en trapp. Noe som resulterte i opphovnet fot og desperat jakt etter sko som passet. Hvor kult er det å måtte gå i ballerina sko når man har kjøpt seg masse fabolous high heels???
  
Det ble heldigvis også tid til litt filmkvelder /// Tina, Cecilie og Hanne er konsentrerte under fantasikvelden, kan jo og nevne at jeg og Tonje vant lett! 
  
Tonje og meg foran skylinen i Shanghai /// Er man norsk, blond og bleik er du popluær. Jeg og Pål poserer villig sammen med en kineser jente som ville ha bilde sammen med oss. 
  
Tonje og Tone i gamlebyen /// Selfølgelig må man posere med en kina hatt! ;)
  
Sightseeing i gamlebyen, det krydde av kinesere og merkelige matretter. /// Hanne og Tonje på en utrolig koselig restaurant hvor vi spiste frokost den ene dagen. 
  
Jeg fikk også prøvd meg på KTV, en fantastisk oppfinnelse som jeg skulle ønske fantes i Norge. Det er visst veldig populært i Kina, man leier seg et karaokerom! Hvor genialt er ikke det. Det er plutselig ikke så flaut å synge karaoke lenger når man bare er venner og bekjente. For å ikke snakke om det blir et fantastisk vorspiel. Kjekkeste kvelden i Kina!!! 

Som sagt har jeg litt mangel på kamera for tiden så bilde av alle tingene jeg har kjøpt og fått meg sydd kommer så fort jeg har tilgang på nytt kamera. Kan tro jeg er drittlei å gå uten kameraet mitt!

Jeg har ikke tid til å laste opp evig mange bilder, men her har dere en forsmak på noen av de herlige skoene jeg har kjøpt.
Disse seks parene kostet til sammen ca 550 kroner, noe som ikke akkurat er dyrt. Eneste problemet mitt nå er at jeg gikk skikkelig på trynet på lørdag og konsekvensen av det er at den venstre foten min er dobbelt så stor som den pleier og jeg ikke kommer oppi skoene mine. Utrolig frustrerende. Derfor bor jeg nå i et par svarte ballerina sko. Kjipern!

Katharina!!

Kan du være så snill og sjekke belegg for meg på LH729 og LH 3162, både onsdag 11 mars og torsdag 12 mars??
Send svar på mail; mona_rabben@hotmail.com

Tuuuusen takk!

Dette blir siste oppdatering før jeg kommer hjem. Flere grunner til det. Men det at kameraet mitt ble stjålet på marked i går gjør at innleggene blir rimelig kjedelig siden jeg ikke kan laste opp bilder. Har heldigvis kameraet til tonje så bilder så får tatt litt bilder heldigvis! :)

Utenom det så kommer jeg til å komme hjem som shopping dronning. Men det er lov, prisene her er insane! 3 "peak" jakker for 500kroner! Man ser ikke forskjell og jeg er storfornøyd. Og det er så masse sko at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Har "bare" kjøpt 4 par til nå, men lover dere det blir flere. Utenom det har det blitt en del fine kjoler og topper. Lover lover jeg skal ta bilder av alt når jeg kommer hjem! :) :)

Så vi blogges på fredag dere! Nå skal jeg opp i 39.etasje og spille fantasti sammen med den utrolig koselige gjengen som er her nede! :)

Jeg er på plass i en sofa i en leilighet i 19.etasje i en bygning som heter LinPingLu.
Jeg har ikke sovet på ca 27timer, jeg kjenner at jeg kommer til å være verdens mest usosiale i kveld når jeg skal hilse på diverse mennesker og spise taco.
Jeg er skuffet over Lufthansa som ikke hadde egne tver på setene og jeg har ennå vondt i ribbeina etter at det satt to tykke kinesere på hver side av meg. Typisk min flaks.
 Men jeg kom nå frem uten de helt store problemene. Var utrolig gøy å se Tonje og Tone igjen. På bare ett par timer har jeg allerede rukket å bestille meg to kjoler og to topper på skreddermarkedet, skal tilbake på søndag for å sjekke ut hvordan de ble. Jeg gleder meg!
Ellers så har vi sjekket ut et svært handlesenter, litt type obs som vi har i Norge. Jeg ble først veldig glad, for jeg liker slike butikker. Men da vi nærmet oss ferskvarediskene var det rett før jeg la meg ned for å spy. Eklere ting skal du lete lenge etter. Jeg hadde ikke kjøpt kjøtt og fisk der for å si det sånn! Levende skilpadder og padder solgte de som delikatesser du kan lage deg til middag. Noen som føler for stekt padde til middag? Nei, tenkte meg det.

Er blitt dårlig med bilder i dag, har mer eller mindre virret rundt meg selv og prøvd å få med meg alt Tonje forteller og forklarer. "Og til venstre har vi pearl tower, til høyre budd et eller annet osv.." Jeg tror i grunn jeg har fått meg en bra guide! :)
I morgen skal vi på vintermarkedet, der skal jeg se om jeg finner meg en vinterjakke og kanskje noen uggs?
På kvelden skal vi feire bursdagen til kjæresten til Tone så det blir en festlig kveld vil jeg tro.

Men ja, første inntrykket mitt av byen. Det er en SVÆR by, masse kinesere og det er skittent! Så langt har jeg bedre inntrykk av Hong Kong som kinesisk storby enn Shanghai. Men jeg har jo kun sett smådeler av byen så regner med inntrykket vil endre seg.
Men nå nærmer det seg tacotime her i Shanghai så det får holde med blogging. Jeg skal få tatt en del bilder i løpet av turen slik at dere får se hvordan jeg har det! :)

Nå stikker jeg! Baggasjen er sendt og boardingkort printet ut, jeg fikk sete 7A. Tryggest å sitte fremme i flyet har jeg hørt skulle det kræsje? :)
Jeg finner ikke mobil laderen min så krysser fingrene for at jeg har nok batteri til å få tak i Tonje når jeg lander, hvis ikke kan det bli en interessant start på turen. Bygningen Tonje bor i heter Lin Ping Lu (???), men i følge Tonje hjelper det ikke meg så veldig mye. Flaks.

Utenom det så veide kofferten min akkurat 20 kilo, det er jenta si som kan pakke! Oppi kofferten befinner det seg smågodt for 250 kroner, joikakaker, makrell i tomat og ost. For å ikke snakke om en hel bærepose med klær til Tonje. Jeg begynner å bli bekymret for at jeg ikke har med nok klær til meg selv?
Måtte og begrense meg til å ha med 3 skopar, Tonje mente til og med det var for mye. Jeg begynner å tro det er alt for lite og skulle nok hatt minst ett par til.

Men nå må jeg faktisk springe. Er en time til flyet går, men er en del småting jeg må fikse. :)

Jeg tror jeg liker denne uken. Det er jo så masse nye programmer på tv. I går fikk jeg med meg "Silent Library" og "Sannhetens øyeblikk"
Syns begge to var grei tirsdags underholdning og er nok en viss fare for at jeg kommer til å fortsette å følge med.
Sannhetens øyeblikk var like flaut som jeg hadde trodd det skulle være. Fy flate som man må utlevere seg selv om man vil vinne penger.
Ble litt provosert når hun jenta var med, de stillte jo kun spørsmål ut fra hennes religion. Syns ikke det var helt greit. Med tanke på all jævelskapen man leser om som skjer med muslimske jenter som trosser diverse regler så syns jeg spørsmålene var litt drøye. Men hun har jo selv valgt å stille i programmet så da får man vel bare ta ting som det kommer. Hun kan jo kun skylde på seg selv.

En annen ting som jeg grugleder meg til er når kjæresten til Therese skal være med. Har sett småklipp av dem begge på klippene som er vist på tv. Alltid ekstra morsomt å følge med på slike programmer når man har bekjente som er deltagere. Får bare håpe jeg ikke får vite alt for mye om han, det er jo ikke alltid like morsomt.

Therese har også blogg, hun studerer ett halvt år i Australia.

I dag er siste innspurt for å ordne alt jeg skal ha med til Kina. Regner med det er full krise hvis jeg skulle glemme smågodtet jeg ennå ikke har kjøpt inn. Har fått inntrykk av at det er noen som sliter med lakris abstinenser der nede.  Håper også å få presset inn en tur rundt Mosen med Camilla etter jobb og en joggetur med håndballjentene på ettermiddagen. Så får jeg vel tilbringe kvelden og natten med min kjære siden jeg stikker avgårde i en ukes tid!
Jeg gleder meg!!!

(så lenge varte den bloggpausen som jeg annonserte kom til å vare i en uke! hoho...)

Jeg er ute av form. Eller ikke den fysiske formen, den er helt ok. Verre er det med bloggformen. Den er ikke helt som den har vært før.
Derfor er jeg redd det blir dårlig med oppdateringer frem til jeg kommer hjem fra Shanghai. Men da lover jeg masse bilder av meg og alle kineserne! :)

I dag er det jobb frem til klokken 18.00 før jeg i grunn ikke har noen planer på kvelden, kanskje like greit siden jeg begynner på jobb 04.30 i morgen. Så får jeg vel starte pakkingen i morgen, har kjøpt inn en del som jeg må ha med meg ned til Shanghai. Ting som sjokolade, lakris, kaffi og makrell i tomat. Husker selv hvor gøy det var på Bali når jeg fikk pakke i posten med leverpostei og godterier.
Dessuten må jeg planlegge hva jeg skal ha med meg. Planen er jo å forhåpentligvis ha nok penger til å gå litt amokk på skreddermarkedet. (ingen spydig kommentar nå mamma)
Heldigvis fikk jeg mail i dag om at de timene jeg jobbet overtid i januar blir utbetalt før helgen. Perfekt timing!

Så hvis jeg ikke plutselig får kjempelyst til å fortelle dere mer uinteressante ting innen torsdag så snakkes vi vel om ca en ukes tid! :)

Jeg sjokkeres stadig av meg selv. Jeg har gått fra å være partyjente til å storkose meg i armkroken til min kjære.
Eller jeg har vel alltid vært en hjemmekjær jente, selv om jeg har hatt mine gale perioder.
Husker godt siste året av ungdomskolen, da var det fyll og fest hver eneste helg. Helt til kjærligheten tok tak i meg og drog meg ned i sofakroken. Å ha en ex-kjæreste som trente 3 ganger daglig og som ikke rørte alkohol gjorde at jeg ble påvirket og omtrent aldri var ute å festet. Når jeg tenker tilbake på det var det i grunnen helt greit.
Så ble jeg plutselig singel, jeg var russ og det var nesten som om noen skrudde av bryteren det står "fornuftig" på.
2005 kommer nok alltid til å bli husket som et år der jeg ikke bare la på meg godt over 10 kilo, men og slapp løs alt som heter hormoner og galskap inni meg.

Så tok det nesten 3år før jeg nok en gang ble dradd ned i sofakroken igjen. Og her sitter jeg da. Og jeg sitter godt.
Jeg foretrekker faktisk en hjemmekveld med venner, kjæreste og god mat enn fyll og fest på byen. Jeg setter pris på en heidundrandes fest innimellom, men stort sett er det best å være hjemme.