februar 2010

U.S.A

En kjapp update! Avreise er om ganske nøyaktig 7 timer. Reiseruten ble stavanger-oslo-stockholm-chicago-los angeles. Og vi reise selvsagt business class! wooop wooop! Jeg gleder meg noe helt sykt. Har gått rundt å smilt på jobb i hele dag. 
Denne turen trenger jeg, denne turen fortjener jeg og denne turen skal bli AMAZING. Kan ikke love hyppige oppdateringer på bloggen, denne turen skal nytes. Men en ting kan jeg love, dere skal få se masse bilder og få lese dere drittlei av hele turen når jeg kommer hjem!! 


Nå skal partydronningen rotes frem igjen!! 

What to do?

Dette fly greiene stresser meg. Plutselig gidder ikke Lufthansa streike lenger og vi sitter midt oppi et dilemma. Vi har nå 3 alternative reiseruter. To av de betyr avreise i morgen tidlig, mens den tredje er med lufthansa på torsdag ettermiddag. 
Tror vi alle egentlig har mest lyst til å reise via Stockholm med SAS for da får vi reise business. Det hadde jo ikke akkurat vært vondt. Men uansett hva vi bestemmer oss for så må vertfall jeg snart komme meg ut av senga og pakke tingene mine. Jobber til 20.30 i kveld så hvis det blir avreise i morgen tidlig må alt være klart i kveld! 

Ellers så begynner smilene å komme oftere og oftere. Jeg er ikke lenger like langt nede. Jeg klarer snakke med kolleger om det som har skjedd uten å måtte tørke snue og tårer. Jeg begynner å innse at forholdet jeg var i kanskje ikke var det beste og begynner så smått å glede meg til jeg en dag finner mannen i mitt liv. En som ønsker at jeg skal føle meg som en prinsesse og ikke hushjelp. Høres nesten ut som alt er bra igjen, det er det nå ikke. Men det kommer seg! 

Så fine venner har jeg at de får meg til å smile slik at jeg ser ut som en gapende fisk! Dette bildet er forresten tatt da jeg, Kine og Ingrid var på skitur på lørdag. Det er lenge siden jeg har ledd så masse! Kjempekoselig var det.

Love hurts

Ting går virkelig ikke min vei for tiden! Tror dere jammen ikke at når jeg kom på jobb i dag så viser det seg at Lufthansa har kansellert alle flygninger til Los Angeles denne uka! Og de har ikke engang gått ut i streik ennå. Så de første morgentimene på jobb ble brukt til å lete etter en backup reiserute. Med mye god hjelp fra søte kolleger har vi vel egentlig bestemt oss for at Sola-København-Chicago-Los Angeles er det beste alternativet. Reisetiden er omtrent 6 timer lengre enn hvis vi skulle flydd med Lufthansa, men det er ikke noe å henge seg opp i. Men selv om vi har funnet en ny reiserute så kan fortsatt ting gå galt.
Hvis Lufthansa faktisk går ut i streik så betyr det at omtrent alle flyselskaper blir fyllt opp med desperate Lufthansa passasjerer. Så derfor er vi nok nødt til å prøve å reise allerede onsdag morgen, en dag før opprinnelig planlagt. Ikke meg i mot sånn egentlig! En dag mindre hjemme!

Jeg trenger å reise! Jeg må bort for å ikke tenke på alt det triste her hjemme. I går var jeg innom huset hans for å hente de siste tingene jeg hadde glemt og det angrer jeg faktisk litt på. De få følelsene jeg har klart å skyve unna kom flommende tilbake. Mens vi satt i sofaen og snakket fikk jeg en enorm trang til å sette meg inntil han, be han holde rundt meg og si at alt kom til å bli bra. Men det gjorde han selvsagt ikke. Vi snakket om OL, jobb og skole. Helt basic ting. Jeg ville mest av alt rope at jeg savnet han, at jeg har det vondt og at jeg trenger han. Men slik gjør man bare ikke.

På kvelden i går var jeg sammen med 3 herlige jenter og jeg hadde det i grunn koselig. Men det er vondt å tenke på at i deres liv så er ting slik det alltid har vært. De har en trygg kjæreste å komme hjem til, de vet at det er ikke lenge til neste kyss og de har en de kan ringe til hvis de føles seg triste.
Mitt liv ble snudd opp ned fortere enn jeg rakk å forberede meg. Det var som om gulvet under meg raste sammen. Jeg befinner meg ennå i en kjeller, men noen har tent et stearinlys. Det er ikke lenger like mørkt og trist. Det blir bedre, litt for hver dag.

Vet det blir mye sutring om min kjærlighetssorg på bloggen for tiden, men jeg har behov for å fortelle. Jeg har behov for å sette ord på det jeg føler og ved å skrive slipper jeg at alle der ute ser hvor forbanna sårbar jeg er.

Jeg er her...

Men jeg gir ikke opp før jeg er her igjen!!

Står turen vår i fare?





Det er ikke ofte jeg kjøper glossy jentemagasiner lenger, men da framsiden til Henne kunne fortelle meg at de hadde vært på jentetur til Las Vegas måtte jeg jo bare bruke 69 (!!!) kr på et eksemplar. Og jeg ble ikke skuffet over reiseartikkelen. Den kunne nemlig fortelle meg at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å loppe meg selv for penger. I følge artikkelen er jo omtrent alt gratis bare man er jente. Perfekt.

Nå gjenstår det bare å se om det blir tur på oss. Vi skal fly med Lufthansa fra Sola torsdags morgen, men det kan virke som om pilotene i Lufthansa har tenkt å streike fra mandag av. Ikke gode nyheter i det hele tatt. Jeg som har hatt denne turen som et høydepunkt i flere måneder har lite lyst til å måtte være hjemme de dagene vi egentlig skulle moret oss i Las Vegas. Jeg trenger ikke flere dårlige nyheter!!
Vær med meg å kryss fingrene for at pilotene ikke går ut i streik, jeg vil på tur!

Se hun smiler!

Det er ikke til å legge skjul på at dagene er ekstra tunge for tiden. Noen dager ser jeg ikke lys i tunnelen, mens andre dager ligger verden for mine føtter. Humøret svinger, tårene triller i tide og utide og livet er urettferdig. 
Men innerst inne vet jeg at det ordner seg. Jeg vet at det bare går en vei fra nå av, og det er oppover! Jeg har nådd bunnen, jeg har famlet i blinde i kjelleren, men jeg er klar for å krype opp trappa. Kjærlighetssorg er vondt, ufattelig vondt! 

Jeg elsker fortsatt gutten som dumpet meg, jeg får frysninger av å tenke på at han kommer til å bli lykkelig sammen med en annen jente og jeg hater han for å ha gjort meg så vondt. Jeg orker ikke å være sur, ikke sånn kjempesur vertfall. Jeg får det ikke bedre av å snakke stygt om han, det blir ikke mindre vondt hvis jeg prøver å hate han. 
Jeg forstår ikke hvorfor han gjorde som han gjorde, jeg forstår ikke hvordan følelser kan endres og jeg forstår ikke hvordan man på så kort tid kan gå fra å være lykkelig til å føle ufattelig sorg. Men etterhvert som jeg har blitt eldre så har jeg i det minste forstått at det er ikke alt vi skal forstå. 


Da bildet ble tatt smilte jeg, nå et kvarter senere renner tårene og hjertet føles så tomt! 
Det er utrolig vanskelig å være så åpen om ting. Mamma ser helst at jeg ikke utleverer meg på denne måten, men på en merkverdig måte så føler jeg at det hjelper. Alle de søte kommentarene jeg får av dere får meg til å smile og for tiden setter jeg utrolig stor pris på hvert eneste smil! Tusen takk! ♥

Hjertemedisin


Mamma`en min
Som står opp midt på natten for å tørke tårer, putter dyna godt rundt meg og holder rundt meg til det gjør litt mindre vondt. 

Body pump timer
En beinhard treningstime der jeg tenker mer på hvor utrolig spretten rumpe jeg kommer til å få enn hvor vondt det egentlig er i hjertet. 

Fantastiske kolleger på jobb
Som dekker over for meg og jobber litt ekstra hardt de gangene tankene kommer og jeg må en kjapp tur innom do for å redde mascaraen fra å forvandle meg til en emo. 

One Tree Hill
Åh, hvor jeg skulle ønske jeg en gang ender opp med et forhold som Hailey og Nathan. 

The Notebook
Min #1 kjærlighetsfilm. Nydelig vakker, amazing!

Solskinn
Jeg er lei vinteren som tydeligvis er den årstiden jeg blir dumpet på. Først november 04 så februar 10. Gi meg sommer, sol og skjorteløse gutter! 

USA turen
Tanken på shopping i Los Angeles og festing i Las Vegas gjør at jeg gleder meg til de neste dagene!!! Jeg trenger virkelig å reise vekk for et par dager. 

Venner
Det er like overraskende hver gang vonde ting skjer! Vips så er kalenderen full av avtaler og festlige ting. Mine helt nærmeste tar hånd om meg, og jammen gjør ikke de litt mindre nære vennene det også! Elskbart! 

Søte gutter som krysser min vei
Merkelig nok så har både en og to dritdeilige gutter dukket opp de siste dagene. Det gir meg håp om at alt kommer til å bli helt bra igjen. 

Gullbrød og pepsi max
Langt fra den sunneste kombinasjonen, men skammelig godt! 

Vampyrer
Hvem hadde trodd at hotte vampyrer kunne gjøre hverdagen så mye bedre. Takk for twilight og takk for the vampire diaries!! Me love! 

Tårer
Det hjelper å gråte. Salte tårer som renner ned over kinnene og får deg søvnig. Man våkner opp med ordentlig usjarmerende øyne, men det er vel ikke mer enn hva man kan forvente. 

Høy musikk i bilen
Takk for volumknappen. Jeg kjører bil, hører på kjærlighetssanger, gråter og synger for full hals.

Varme klemmer
Den aller beste klemmen er det nok mamma som har, men det har blitt mange andre gode klemmer på meg også de siste ukene. Fantastisk! 

Senga mi
150 cm, to dyner, en SVÆR pure og en god pyjamas. Jeg trenger ingen menneskelig varmeovn, jeg klarer meg jo på et vis. 

En støttende familie
Som åpnet døren på vidt gap og ønsket meg velkommen hjem. Som styrer på for å hjelpe meg å finne en leilighet som jeg kan ha råd til. Som forstår at jeg ikke er så sosial som de kanskje skulle ønske. Og som jeg vet er der for meg 130% om jeg trenger det! 

Søte blogglesere 
Dere har tatt helt av på kommenteringen. Jeg har til og med fått mail av noen av dere. Jeg er overveldet over all støtten og de fine kommentarene. Tusen tusen takk! 




Party pooper

Bare tre dager etter jeg ble dumpet befant jeg meg på jentevorspiel. Jeg som ikke har vært ute å kost meg på flere måneder fant ut at å sitte hjemme en lørdagskveld med tankene ble for tungt. Derfor var jeg veldig glad for at Klepp jentene tok kontroll og dro meg med til Stavanger for en kveld med vin og alias spilling. Selv om jeg drakk vin var jeg veldig påpasselig med at jeg ikke skulle drikke for mye. Det er aldri en bra kombinasjon når man er ufattelig trist og drikke seg full. Jeg storkoste meg. Selvsagt ble jo bruddet tatt opp både en og to ganger, men merkelig nok holdt jeg fasaden. Kjæresten til en god venninne som var eneste mannebein i flokken var god å snakke med. Jeg klarte på utrolig vis å se ting fra andre sider. Stort sett klarte jeg holde både følelser og all snakket om det vonde på avstand. Party alias var festlig og laget mitt gikk faktisk seirende ut av spillet. 

Det jeg i ettertid angrer på er at jeg ble med ut på byen. Først da vi sto inne på et utested i Stavanger kom følelsene veltende innover meg. Jeg ble kvalm av å se berusede gutter som desperat prøvde å legge an på jenter. Er det slik jeg skal ha det framover? Snøvlende, stinkende og usjarmerende mannebein som sikler over deg og ikke heeeelt forstår at et nei er et nei? En ting var å ha en kjæreste som stadig kom hjem sjanglende og i en form som vertfall ikke hadde dradd damer, men han var i det minste min og en jeg elsket. 
I flere minutter måtte jeg nistirre i taket for å få kontroll over tårene. Aldri i verden om jeg skulle sippe foran alle. Etter å brutalt ha dyttet bort både den ene og den andre klemmen fra jentene klarte jeg å få noenlunde kontroll. Men da var kvelden ødelagt. Tankene var tilbake! 

Plutselig var frøken negativ på plass igjen. Er det virkelig slik jeg skal ha det framover? Desperat jakte på mannen i mitt liv. Måtte starte helt på ny å bli kjent med gutter. Jeg har ikke lyst til det. Jeg likte det trygt og godt, jeg likte å vite at uansett hvilken tilstand jeg kom hjem i så var det en varm armkrok å sovne i. Er jeg nødt til å bli med en random hjem for å få litt omsorg? Vil ikke vil ikke! 

Tror jeg skal gifte meg i Las Vegas med en totalt ukjent, helst en med ekkelt mye penger. Sjokkere alle, bli noe alle snakker om. "Ho der som gifta seg i Las Vegas med en ho ikke kjente, galskap" 



Ååååh, drittliv!!!

ubeskrivelig smerte

Jeg lovde at jeg skulle komme sterkere tilbake så fort ting så lysere ut. Men jeg hadde lurt både dere og meg selv hvis jeg skrev at ting ser lysere ut allerede. De siste ukene har vært beintøffe. For å ikke snakke om de siste 2 dagene som har vært aller tøffest. At et forhold skal inneholde bare lyspunkter tror jeg ikke er mulig. Men at ting skulle ende så katastrofalt som det gjorde hadde jeg ikke i mine villeste fantasier forestilt meg. 

Hvordan skal man reagere når den man elsker forteller deg at han er usikker? At han ikke vet om han har de rette følelsene for deg? I mitt tilfelle gjorde jeg alt som lå i min makt for å overbevise han om at det bare var tull og vås. At alle forhold har perioder der ting føles ekstra tungt. Det gikk så langt at jeg foreslo å flytte hjem igjen for en periode slik at vi skulle få luftet hodene våre litt. Jeg bodde hjemme en uke. En uke som var vondere enn jeg hadde forestilt meg. Når du er vandt med å sovne i armene på gutten din hver eneste natt så var det et sjokk for kroppen at jeg plutselig skulle sove alene. I tillegg var hodet så fullt av tanker og vonde ting at jeg brukte mer tid på å ligge våken enn å sove. 

Å gå rundt i uvisshet var uvirkelig, jeg vimset rundt i en verden helt for meg selv. Ville helst ikke være med noen andre enn meg selv.
På onsdag som var hadde han bestemt seg. Jeg unner ingen den følelsen jeg opplevde da han fortalte at det var best at vi gikk hver for oss. Sinne, tristhet, anger, tårer, skuffelse og et ønske om å våkne opp fra en vond drøm. Hvordan er det mulig å gjøre en annen person så vondt?

For andre gang i mitt liv kom jeg kjørende gråtende hjem til foreldrene mine. For andre gang kollapset jeg i et følelsesmessig kaos på badet med mamma sine armer rundt meg. Og nok en gang lå jeg våken en hel natt. Å måtte dra seg opp av senga dagen etterpå var tungt. Man skulle tro jeg hadde grått sammenhengende i en uke slik som jeg så ut da jeg kikket i speilet. Jeg som hadde prøvd å skjule problemene mine på best mulig måte både på praksisskolen og for vennene mine måtte innse nederlaget da jeg knakk sammen foran elever og lærere på praksisskolen. 
Jeg måtte jeg ty til tekstmeldinger for å bekrefte ryktene til mine nærmeste: Å stå ansikt til ansikt med mine aller beste venner føles akkurat nå som en umulig oppgave. Jeg orker ikke medfølende blikk eller en varm klem, det får tårene til å renne uten stans. Heldigvis har jeg forståelsesfulle venner som sender gode klemmer og tanker, uten å mase for mye om ting jeg ikke vil snakke om. 

I går traff jeg i mine øyne veggen igjen... Da mamma overtalte meg til å svelge en sovetablett for å prøve å få til en natt med sammenhengende søvn. Det hjalp dårlig, jeg våknet både 4 og 5 ganger. I natt tyr jeg til to tabletter. Jeg trenger søvn, jeg trenger å glemme for et par timer. Egentlig har jeg lyst til å være sint, ordentlig sinna! Men jeg klarer det ikke. Selv om gutten jeg elsker har behandlet meg som en dritt så klarer jeg ikke legge følelsene mine på hylla over natten. 
Jeg dagdrømmer om at han skal angre, at han skal holde meg i armene sine og passe på at jeg sover godt. Det kommer ikke til å skje. Jeg sover alene, jeg er alene. Jeg er singel... Noe som jeg absolutt ikke har lyst til å være. 

Det ble lengre enn jeg hadde trodd, jeg skulle bare skrive noen få ord for å si fra om at jeg lever. Tårene renner uten at jeg egentlig vil her jeg sitter og jeg hater det. La meg glemme. Ta vekk det vonde!

Break

Det skjer ting rundt meg som i grunn er litt for vanskelig å dele med alle. Dette påvirker omtrent alt jeg tenker og gjør. Derfor er det vanskelig å finne inspirasjon til å blogge. Tror derfor jeg setter ting litt på vent med bloggen fram til ting har ordnet seg på privaten!
Jeg trenger tid til å tenke, sortere vonde tanker og fokusere på de gode tingene! Kommer sterkt tilbake så fort ting ser lysere ut!

Når en bollebaker...

Som jeg har nevnt sikkert flere ganger før så bor jeg og kjæresten i huset til foreldrene hans. De bor og jobber i utlandet. Man skulle tro det var en kjempeordning og at alt bare var jippi! Men det er virkelig frustrerende å bo oppi andre sine ting. Man kan ikke bare ommøblere og male stua når man skulle ønske det. Man kan heller ikke hive alt man syns er unødvendig å spare på. På toppen av det hele bor jeg oppi et stykk dyr som skifter pels hver 3 time, noe som innebærer at man helst bør moppe en gang til dagen. Nevnte jeg i tillegg at jeg har en kjæreste som absolutt ikke ser støv, skittentøy og rene klær som må legges på plass? Så til tider er jeg laaaangt nede. Det er rett før jeg hiver meg selv på dør og flytter hjem til mamma noen ganger. De siste ukene har vært litt sånn. Jeg er så utrolig klar for å finne noe som er mitt. Et sted hvor jeg kan bestemme hvilken sofa man skal ha i stua, hvilke farger som skal dominere rommene og et sted uten et illeluktende og plagsomt dyr! 

På toppen av det hele så har svigers bestemt seg for å pusse opp 90% av huset mens de er borte. Fint for de. Ikke fullt så fint for oss som må bo oppi støvet og rotet. Før jul var det en intens 2 måneders periode hvor alle badene ble pusset opp. (ja, nevnte jeg at det var et STORT hus? Sånn ca 3 bad, 5 soverom, to svære stuer, spisestue osv....) I morgen starter nok et oppussings prosjekt. Da er det nemlig kjøkkenet, stua, spisestua og gangen i 2 etasje som skal total renoveres. Jeg gruer meg så mye at jeg har vondt i magen. En måned uten kjøkken! Uten oppvaskmaskin, stekeovn og skapplass. 
Gjør klar senga mi, mamma!!! 

Men for å ikke tenke så aaalt for mye på det har jeg i dag prøvd å gjøre meg selv lei av alt som har med baking og matlaging å gjøre!



Sjokolademuffins, boller og ost&skinke horn. Vet at muffinsene og bollene ble gode, men har ikke plass i magen til å smake på hornene dessverre. Vi krysser fingrene for at de smaker å tar med et par til lunsj i morgen! 


Gjerne på høy tid med en renovering? 

Tror det skal bli godt å bo hjemme hos mamma i helga! 

hits