Kjærlighet og sånn

Kjærestejente

Har fått et par tilbakemeldinger fra folk rundt meg om hva som har skjedd med meg! Jeg som ALDRI skulle la noen gutt kjøpe seg inn i leiligheten, jeg skulle bo alene med en katt resten av livet (nesten i alle fall).
I fjor vinter var jeg skråsikker på at jeg ikke kom til å tillate at noen eventuell kjæreste skulle få kjøpe seg inn i leiligheten MIN! En eventuell kjæreste kunne til nøds få lov å flytte inn, men ikke pokker om han skulle få være med å eie noe som helst.

Så traff jeg Ronny! Det sa pang, virkelig pang! Jeg gikk fra å syns at gutten var en av de kjekke på stuer avdelingen til å bli seriøst avstandsforelsket. Jeg ble plutselig veldig hockey interessert og du kunne stadig se meg på Oilers kamper i ishallen. Alltid i følge med en ny venninne. Det ble mye fnising på hockeykampene og jeg tror at vi flere av gangene ikke en gang fikk med oss resultatet. Det var jo mye kjekkere å sladre om han kjekke jeg var forelsket i som stod bak oss.
I fra min første hockeykamp i januar gikk ting fort, veldig fort! Jeg har ikke noe stor behov for å fortelle alt i detalj her på bloggen, men det tok ikke mange ukene før vi begge var forelsket. Og i august da det begynte å nærme seg med leiligheten og siste frist for å eventuelt endre på noe tok jeg mot til meg og spurte min kjære om han kunne tenke seg å bo der med meg. Å bli gjeldsslave sammen med meg! Noe han til min store glede ville! 

 Så nå sitter jeg her, med en herlig følelse i kroppen! Jeg angrer ikke et sekund på at jeg åpnet opp for samboerlivet! Jeg regner med vi kommer til å krangle så vi smeller dørene etter oss, at det kommer til å komme noen tårer og at vi i perioder irriterer oss grønn over hverandre. Men slik er nå en gang livet. Alt er ikke flott og herlig hele tiden. Jeg er forberedt på tunge dager! Og for å være helt ærlig så tror jeg at vi kommer til å komme oss gjennom dem helt fint! For jeg har funnet gutten jeg vil dele resten av livet med! Han jeg faktisk vil ha hus, barn og stasjonsvogn med!

Hvem hadde trodd det for ett år siden? Da jeg og alle mine single venninner sprang halvkåte rundt etter alle de single kjekkasene i Stavanger by! På en måte savner jeg litt all galskapen vi dreiv på med. Men på samme tid så kunne jeg ikke tenkt meg å byttet det livet jeg har nå! Jeg trives aller best som en kjærestejente! 


11 hjerter, ett for hver måned jeg har vært hodestups forelsket i kjekkasen min! 

Kjærestejente søker kjæresten sin

Det er i grunn bittelitt irriterende at jeg er blitt skikkelig kjærestejente. Han fine er på guttetur til Stockholm i tre netter og jeg holder på å gå på veggen her hjemme. Nesten litt flaut å innrømme. Jeg sover dårligere på nettene når han er borte og jeg savner han faktisk! Unnskyldningen min får være at vi faktisk ikke har sovet borte fra hverandre mer enn 1 natt siden begynnelsen av mai! Så tre netter er jo nesten krise!
Heldigvis får jeg han hjem i morgen! Oh happy day..!


blogg abstinenser!

Herregud så vanskelig det er å ha bloggpause. Abstinenser! Etter så mange år med fast blogging, opptil flere ganger i uken er nesten to ukers pause veldig lenge. Også er det vel ganske typisk at jeg oppdaterer bloggen to dager før eksamen. Da jeg aller helst burde nilest og pugget de siste teoriene så finner jeg ut at å oppdatere bloggen er en god ide!
Livet er fortsatt helt fantastisk. Jeg jobber meg nesten halvt i hjel, har mistet tellingen på antall overtidstimer. Men det er mange! Til tross for det så har jeg det bedre enn på lenge. Jeg er en utrolig heldig jente som har funnet en fantastisk gutt som passer på at jeg slapper av og har det bra! Bare 17 dager til vi drar på ferie sammen, gleder meg utrolig masse. Føler jeg virkelig fortjener denne ferien!


Verdens beste gutt! 

Amazing feelings

Jeg er så fornøyd med tingenes tilstand for tiden! De siste månedene har vært en stor opptur. Jeg er opp over ørene forelsket i en helt fantastisk gutt. En som jeg faktisk kan kalle kjæresten min. Hvor digg er ikke det? Man kan jo nesten ikke få det bedre. Jeg er egentlig imot klissete kommentarer, slik som: "Jeg har aldri hatt det bedre..." Men merkelig nok så kjennes den kommentaren meget riktig ut akkurat nå. Det er noe med han der kjekkasen som får meg til å føle meg helt fantastisk. Ingen annen gutt har noen gang fått meg til å føle meg slik som jeg gjør nå. Vi kan le sammen, danse midt på stuegulvet og synge for full hals i bilen. Jeg klarer være meg selv 100%, og det har jeg aldri klart før. Amazing feeling! ♥



Fineste stueren i SAS! 

Those feelings...

Litt småflørting, no big deal...

Gjensidig interesse, kanskje, eller, vet ikke...

Jeg smilte

Kysset meg på håret....
Jeg skulle jo passe meg for denne gutten...

Han smilte, snakket og var ufyselig deilig...

Jeg vil kysse han NÅ! 

Han holder rundt meg... Jeg smiler.... Det kribler...

Eller var det bare en bitteliten flørt som ga meg flere følelser enn jeg liker..?

Kjekkas

Herregud, jeg er forelsket!!!! 

Hva skjer nå?
♥♥♥♥♥

 
Det "etterlengtete" innlegget, som egentlig ikke er noen big deal sånn egentlig. Men for meg er det vanskelig å hoppe i ting, vanskelig å akseptere hva jeg egentlig føler og tenker. Jeg er altfor fornuftig og det tar lang tid før jeg syns det er greit å innrømme at jeg er forelsket. Men det er nå en gang slik, at plutselig så bare treffer man på en gutt som får det til å krible i magen og får deg til å smile nesten hele dagen. Heldige meg! 

All you need is love?

Er det ikke slik at når man er i et forhold så har man perioder der man skulle ønske man var singel? Og når man er singel er det perioder man skulle ønske man hadde en kjæreste? Jeg kjenner meg iallefall igjen i begge setningene. Jeg stortrives som singel, og jeg stortrives de gangene jeg har vært i et forhold. Det er positive og negative sider ved å være både singel og kjæreste. Akkurat nå har jeg det utmerket som singel, merkelig nok! Den store kjærligheten skjer når den skjer. I mellomtiden kan jeg nyte at jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil, med hvem jeg vil! Også kan jeg selvsagt sitte å drømme meg bort i herlige bilder av kjærestepar! 








Alle  bildene er fra weheartit

fjortiss mona

Fotballgallaen fikk meg virkelig til å kikke på andre gutter. Det var mye lekkert i dress! Men det fikk meg ikke til å slutte å være dust når det kommer til DEG. Ordentlig dust. Jeg snakker, rødmer og drømmer. Men vet innerst inne at jeg aldri kommer til å gjøre noe med det. Hvis jeg ikke drikker meg ordentlig drita da, og da er jeg jo kjeeeempe sjarmerende! Det som skremmer meg er hvor dårlig selvtillit jeg har når det kommer til gutter jeg liker. Jeg ser på meg selv som ikke bra nok, ikke fin nok og ikke deilig nok. Ikke en bra tankegang i det hele tatt, jeg vet jo det! Men klarer ikke la være å sammenligne meg med tidligere ex`er. Og ja, jeg vet at det er en grunn til at det forholdet tok slutt. Men allikevel. Jeg klarer ikke la være. Og det gjør det ikke lettere at drømmegutten har en kropp som kunne sklidd rett inn i en Chippendales kalender.
Eksempel:

Bilde: Chippendales

Skikkelig dusteinnlegg. Men sånn er det vel noen ganger. Er jo tross alt min blogg hvor jeg kan få ut litt frustrasjon. Jeg har verdens beste venner som stadig poster innlegg på facebook om hvor hot og smashing jeg er. Men hva hjelper vel det når HAN jeg vil skal åpne øynene og se MEG ikke gjør det? Hjelper svært lite skal jeg si dere. Utrolig irriterende at jeg til vanlig oser av selvtillit og ikke finnes sjenert eller innadvendt. Men snakker jeg med deg så stammer jeg, rødmer og stokker om på alle ordene. Jeg klarer ikke ha en normal konversasjon med deg, slik som med alle de andre kompisene dine. Forbanna piss!

Jeg blir kvalm...

...av guttene på Paradise Hotel... Jeg blir kvalm av måten guttene snakker om antall sexpartnere på. Nå kan jeg ikke snakke på vegne av andre enn meg selv. Men jeg syns det er disgusting når de skryter av å ha ligget med over 80 stykker. Hvor gamle er guttene? Guttene er ca 20år gamle, det vil bety 4 sexpartnere i året! DRØYT!!!

Jeg blir skremt over hvor "greit" det er å ligge rundt med alt og alle. Jeg ville aldri hatt en kjæreste som har den innstillingen. Det må kunne gå an å gå på byen, flørte og kose seg, UTEN å måtte ligge med omtrent hver eneste jente/gutt. For jeg har forstått det sånn at det visstnok er en del jenter som og har over 50 sexpartnere. Jeg er vel kanskje litt "gammeldags", men for meg er det uaktuelt å spre bena for hvem som helst. Jada, jeg har hatt one night stand. Men det ble med den ene gangen. Så tilfredsstillende var det liksom. Så helt ærlig fatter jeg ikke poenget. Det må jo være mye bedre å være med en du har følelser for, og har kjent litt lenger enn den siste timen? Eller er det jeg som er prippen? De nærmeste venninnene mine er nokså like meg. Så da kan det ikke bare være jeg som er så "old school"?
Eller hva mener dere? Grunnen til at dette engasjerer meg, vil jeg tro er pga jeg er fersk som singel. Det at jeg skal ut igjen å jakte og muligens finner en "sånn" gutt skremmer meg. Jeg liker følelsen av at gutten jeg er sammen med ikke har vært borti annenhver jente i Stavanger. Dessverre kan det virke som om det kan bli vanskelig.... Eller?

Tiden leger alle sår?

Denne uken er det 6 uker siden jeg fikk beskjed om at "forholdet vårt er over...."
Det har uten tvil vært 6 av de vondeste ukene i mitt liv, men innimellom har jeg også hatt dager som har vært så utrolig bra. Jeg var ivrig i starten å fortalte dere hvor vondt jeg hadde det og at tårene konstant rant. Så reiste jeg til Las Vegas på tidenes jentetur og jeg klarte å glemme for noen dager. Og samtidig glemte jeg ut dere.
Det er ikke til å legge skjul på at jeg fortsatt har ekstremt tøffe kvelder og netter, men tiden leger alle sår. I begynnelsen klarte jeg omtrent ikke se på exen min uten å begynne å grine, men nå klarer jeg sitte i sofaen å se film sammen med han samtidig som jeg ler. Så langt har vi klart å beholde et slags vennskap og slik håper jeg det kan fortsette å være. For Marius er en fantastisk gutt på mange måter, men ikke for meg. Dessverre.

Jeg vil påstå at det kalles framgang! At det er slutt er jævlig trist, det er ingenting jeg mer skulle ønske en at forholdet vårt skulle holdt resten av livet. Men så lenge hans følelser ikke er slik de burde være så er det ingen vits å klamre seg til et håp om at det skal fungere. Det er nok best for meg å så smått begynne letingen etter den mannen som kan sette pris på alt jeg gjør og den innsatsen jeg legger ned i et forhold. En som kan få meg til å sveve og la meg føle at jeg er den viktigste personen i noens liv. En som kan kikke meg inn i øynene og si at han elsker meg.

Fram til den mannen dukker opp så er jeg nok fint nødt til å ta til takke med en stor ensom seng og et håp om at en dag finner også jeg den rette. At jeg i tillegg har verdens beste venner hjelper masse. 

Good times! 

Love hurts

Ting går virkelig ikke min vei for tiden! Tror dere jammen ikke at når jeg kom på jobb i dag så viser det seg at Lufthansa har kansellert alle flygninger til Los Angeles denne uka! Og de har ikke engang gått ut i streik ennå. Så de første morgentimene på jobb ble brukt til å lete etter en backup reiserute. Med mye god hjelp fra søte kolleger har vi vel egentlig bestemt oss for at Sola-København-Chicago-Los Angeles er det beste alternativet. Reisetiden er omtrent 6 timer lengre enn hvis vi skulle flydd med Lufthansa, men det er ikke noe å henge seg opp i. Men selv om vi har funnet en ny reiserute så kan fortsatt ting gå galt.
Hvis Lufthansa faktisk går ut i streik så betyr det at omtrent alle flyselskaper blir fyllt opp med desperate Lufthansa passasjerer. Så derfor er vi nok nødt til å prøve å reise allerede onsdag morgen, en dag før opprinnelig planlagt. Ikke meg i mot sånn egentlig! En dag mindre hjemme!

Jeg trenger å reise! Jeg må bort for å ikke tenke på alt det triste her hjemme. I går var jeg innom huset hans for å hente de siste tingene jeg hadde glemt og det angrer jeg faktisk litt på. De få følelsene jeg har klart å skyve unna kom flommende tilbake. Mens vi satt i sofaen og snakket fikk jeg en enorm trang til å sette meg inntil han, be han holde rundt meg og si at alt kom til å bli bra. Men det gjorde han selvsagt ikke. Vi snakket om OL, jobb og skole. Helt basic ting. Jeg ville mest av alt rope at jeg savnet han, at jeg har det vondt og at jeg trenger han. Men slik gjør man bare ikke.

På kvelden i går var jeg sammen med 3 herlige jenter og jeg hadde det i grunn koselig. Men det er vondt å tenke på at i deres liv så er ting slik det alltid har vært. De har en trygg kjæreste å komme hjem til, de vet at det er ikke lenge til neste kyss og de har en de kan ringe til hvis de føles seg triste.
Mitt liv ble snudd opp ned fortere enn jeg rakk å forberede meg. Det var som om gulvet under meg raste sammen. Jeg befinner meg ennå i en kjeller, men noen har tent et stearinlys. Det er ikke lenger like mørkt og trist. Det blir bedre, litt for hver dag.

Vet det blir mye sutring om min kjærlighetssorg på bloggen for tiden, men jeg har behov for å fortelle. Jeg har behov for å sette ord på det jeg føler og ved å skrive slipper jeg at alle der ute ser hvor forbanna sårbar jeg er.

Jeg er her...

Men jeg gir ikke opp før jeg er her igjen!!

Se hun smiler!

Det er ikke til å legge skjul på at dagene er ekstra tunge for tiden. Noen dager ser jeg ikke lys i tunnelen, mens andre dager ligger verden for mine føtter. Humøret svinger, tårene triller i tide og utide og livet er urettferdig. 
Men innerst inne vet jeg at det ordner seg. Jeg vet at det bare går en vei fra nå av, og det er oppover! Jeg har nådd bunnen, jeg har famlet i blinde i kjelleren, men jeg er klar for å krype opp trappa. Kjærlighetssorg er vondt, ufattelig vondt! 

Jeg elsker fortsatt gutten som dumpet meg, jeg får frysninger av å tenke på at han kommer til å bli lykkelig sammen med en annen jente og jeg hater han for å ha gjort meg så vondt. Jeg orker ikke å være sur, ikke sånn kjempesur vertfall. Jeg får det ikke bedre av å snakke stygt om han, det blir ikke mindre vondt hvis jeg prøver å hate han. 
Jeg forstår ikke hvorfor han gjorde som han gjorde, jeg forstår ikke hvordan følelser kan endres og jeg forstår ikke hvordan man på så kort tid kan gå fra å være lykkelig til å føle ufattelig sorg. Men etterhvert som jeg har blitt eldre så har jeg i det minste forstått at det er ikke alt vi skal forstå. 


Da bildet ble tatt smilte jeg, nå et kvarter senere renner tårene og hjertet føles så tomt! 
Det er utrolig vanskelig å være så åpen om ting. Mamma ser helst at jeg ikke utleverer meg på denne måten, men på en merkverdig måte så føler jeg at det hjelper. Alle de søte kommentarene jeg får av dere får meg til å smile og for tiden setter jeg utrolig stor pris på hvert eneste smil! Tusen takk! ♥

Hjertemedisin


Mamma`en min
Som står opp midt på natten for å tørke tårer, putter dyna godt rundt meg og holder rundt meg til det gjør litt mindre vondt. 

Body pump timer
En beinhard treningstime der jeg tenker mer på hvor utrolig spretten rumpe jeg kommer til å få enn hvor vondt det egentlig er i hjertet. 

Fantastiske kolleger på jobb
Som dekker over for meg og jobber litt ekstra hardt de gangene tankene kommer og jeg må en kjapp tur innom do for å redde mascaraen fra å forvandle meg til en emo. 

One Tree Hill
Åh, hvor jeg skulle ønske jeg en gang ender opp med et forhold som Hailey og Nathan. 

The Notebook
Min #1 kjærlighetsfilm. Nydelig vakker, amazing!

Solskinn
Jeg er lei vinteren som tydeligvis er den årstiden jeg blir dumpet på. Først november 04 så februar 10. Gi meg sommer, sol og skjorteløse gutter! 

USA turen
Tanken på shopping i Los Angeles og festing i Las Vegas gjør at jeg gleder meg til de neste dagene!!! Jeg trenger virkelig å reise vekk for et par dager. 

Venner
Det er like overraskende hver gang vonde ting skjer! Vips så er kalenderen full av avtaler og festlige ting. Mine helt nærmeste tar hånd om meg, og jammen gjør ikke de litt mindre nære vennene det også! Elskbart! 

Søte gutter som krysser min vei
Merkelig nok så har både en og to dritdeilige gutter dukket opp de siste dagene. Det gir meg håp om at alt kommer til å bli helt bra igjen. 

Gullbrød og pepsi max
Langt fra den sunneste kombinasjonen, men skammelig godt! 

Vampyrer
Hvem hadde trodd at hotte vampyrer kunne gjøre hverdagen så mye bedre. Takk for twilight og takk for the vampire diaries!! Me love! 

Tårer
Det hjelper å gråte. Salte tårer som renner ned over kinnene og får deg søvnig. Man våkner opp med ordentlig usjarmerende øyne, men det er vel ikke mer enn hva man kan forvente. 

Høy musikk i bilen
Takk for volumknappen. Jeg kjører bil, hører på kjærlighetssanger, gråter og synger for full hals.

Varme klemmer
Den aller beste klemmen er det nok mamma som har, men det har blitt mange andre gode klemmer på meg også de siste ukene. Fantastisk! 

Senga mi
150 cm, to dyner, en SVÆR pure og en god pyjamas. Jeg trenger ingen menneskelig varmeovn, jeg klarer meg jo på et vis. 

En støttende familie
Som åpnet døren på vidt gap og ønsket meg velkommen hjem. Som styrer på for å hjelpe meg å finne en leilighet som jeg kan ha råd til. Som forstår at jeg ikke er så sosial som de kanskje skulle ønske. Og som jeg vet er der for meg 130% om jeg trenger det! 

Søte blogglesere 
Dere har tatt helt av på kommenteringen. Jeg har til og med fått mail av noen av dere. Jeg er overveldet over all støtten og de fine kommentarene. Tusen tusen takk! 




Party pooper

Bare tre dager etter jeg ble dumpet befant jeg meg på jentevorspiel. Jeg som ikke har vært ute å kost meg på flere måneder fant ut at å sitte hjemme en lørdagskveld med tankene ble for tungt. Derfor var jeg veldig glad for at Klepp jentene tok kontroll og dro meg med til Stavanger for en kveld med vin og alias spilling. Selv om jeg drakk vin var jeg veldig påpasselig med at jeg ikke skulle drikke for mye. Det er aldri en bra kombinasjon når man er ufattelig trist og drikke seg full. Jeg storkoste meg. Selvsagt ble jo bruddet tatt opp både en og to ganger, men merkelig nok holdt jeg fasaden. Kjæresten til en god venninne som var eneste mannebein i flokken var god å snakke med. Jeg klarte på utrolig vis å se ting fra andre sider. Stort sett klarte jeg holde både følelser og all snakket om det vonde på avstand. Party alias var festlig og laget mitt gikk faktisk seirende ut av spillet. 

Det jeg i ettertid angrer på er at jeg ble med ut på byen. Først da vi sto inne på et utested i Stavanger kom følelsene veltende innover meg. Jeg ble kvalm av å se berusede gutter som desperat prøvde å legge an på jenter. Er det slik jeg skal ha det framover? Snøvlende, stinkende og usjarmerende mannebein som sikler over deg og ikke heeeelt forstår at et nei er et nei? En ting var å ha en kjæreste som stadig kom hjem sjanglende og i en form som vertfall ikke hadde dradd damer, men han var i det minste min og en jeg elsket. 
I flere minutter måtte jeg nistirre i taket for å få kontroll over tårene. Aldri i verden om jeg skulle sippe foran alle. Etter å brutalt ha dyttet bort både den ene og den andre klemmen fra jentene klarte jeg å få noenlunde kontroll. Men da var kvelden ødelagt. Tankene var tilbake! 

Plutselig var frøken negativ på plass igjen. Er det virkelig slik jeg skal ha det framover? Desperat jakte på mannen i mitt liv. Måtte starte helt på ny å bli kjent med gutter. Jeg har ikke lyst til det. Jeg likte det trygt og godt, jeg likte å vite at uansett hvilken tilstand jeg kom hjem i så var det en varm armkrok å sovne i. Er jeg nødt til å bli med en random hjem for å få litt omsorg? Vil ikke vil ikke! 

Tror jeg skal gifte meg i Las Vegas med en totalt ukjent, helst en med ekkelt mye penger. Sjokkere alle, bli noe alle snakker om. "Ho der som gifta seg i Las Vegas med en ho ikke kjente, galskap" 



Ååååh, drittliv!!!

ubeskrivelig smerte

Jeg lovde at jeg skulle komme sterkere tilbake så fort ting så lysere ut. Men jeg hadde lurt både dere og meg selv hvis jeg skrev at ting ser lysere ut allerede. De siste ukene har vært beintøffe. For å ikke snakke om de siste 2 dagene som har vært aller tøffest. At et forhold skal inneholde bare lyspunkter tror jeg ikke er mulig. Men at ting skulle ende så katastrofalt som det gjorde hadde jeg ikke i mine villeste fantasier forestilt meg. 

Hvordan skal man reagere når den man elsker forteller deg at han er usikker? At han ikke vet om han har de rette følelsene for deg? I mitt tilfelle gjorde jeg alt som lå i min makt for å overbevise han om at det bare var tull og vås. At alle forhold har perioder der ting føles ekstra tungt. Det gikk så langt at jeg foreslo å flytte hjem igjen for en periode slik at vi skulle få luftet hodene våre litt. Jeg bodde hjemme en uke. En uke som var vondere enn jeg hadde forestilt meg. Når du er vandt med å sovne i armene på gutten din hver eneste natt så var det et sjokk for kroppen at jeg plutselig skulle sove alene. I tillegg var hodet så fullt av tanker og vonde ting at jeg brukte mer tid på å ligge våken enn å sove. 

Å gå rundt i uvisshet var uvirkelig, jeg vimset rundt i en verden helt for meg selv. Ville helst ikke være med noen andre enn meg selv.
På onsdag som var hadde han bestemt seg. Jeg unner ingen den følelsen jeg opplevde da han fortalte at det var best at vi gikk hver for oss. Sinne, tristhet, anger, tårer, skuffelse og et ønske om å våkne opp fra en vond drøm. Hvordan er det mulig å gjøre en annen person så vondt?

For andre gang i mitt liv kom jeg kjørende gråtende hjem til foreldrene mine. For andre gang kollapset jeg i et følelsesmessig kaos på badet med mamma sine armer rundt meg. Og nok en gang lå jeg våken en hel natt. Å måtte dra seg opp av senga dagen etterpå var tungt. Man skulle tro jeg hadde grått sammenhengende i en uke slik som jeg så ut da jeg kikket i speilet. Jeg som hadde prøvd å skjule problemene mine på best mulig måte både på praksisskolen og for vennene mine måtte innse nederlaget da jeg knakk sammen foran elever og lærere på praksisskolen. 
Jeg måtte jeg ty til tekstmeldinger for å bekrefte ryktene til mine nærmeste: Å stå ansikt til ansikt med mine aller beste venner føles akkurat nå som en umulig oppgave. Jeg orker ikke medfølende blikk eller en varm klem, det får tårene til å renne uten stans. Heldigvis har jeg forståelsesfulle venner som sender gode klemmer og tanker, uten å mase for mye om ting jeg ikke vil snakke om. 

I går traff jeg i mine øyne veggen igjen... Da mamma overtalte meg til å svelge en sovetablett for å prøve å få til en natt med sammenhengende søvn. Det hjalp dårlig, jeg våknet både 4 og 5 ganger. I natt tyr jeg til to tabletter. Jeg trenger søvn, jeg trenger å glemme for et par timer. Egentlig har jeg lyst til å være sint, ordentlig sinna! Men jeg klarer det ikke. Selv om gutten jeg elsker har behandlet meg som en dritt så klarer jeg ikke legge følelsene mine på hylla over natten. 
Jeg dagdrømmer om at han skal angre, at han skal holde meg i armene sine og passe på at jeg sover godt. Det kommer ikke til å skje. Jeg sover alene, jeg er alene. Jeg er singel... Noe som jeg absolutt ikke har lyst til å være. 

Det ble lengre enn jeg hadde trodd, jeg skulle bare skrive noen få ord for å si fra om at jeg lever. Tårene renner uten at jeg egentlig vil her jeg sitter og jeg hater det. La meg glemme. Ta vekk det vonde!

Break

Det skjer ting rundt meg som i grunn er litt for vanskelig å dele med alle. Dette påvirker omtrent alt jeg tenker og gjør. Derfor er det vanskelig å finne inspirasjon til å blogge. Tror derfor jeg setter ting litt på vent med bloggen fram til ting har ordnet seg på privaten!
Jeg trenger tid til å tenke, sortere vonde tanker og fokusere på de gode tingene! Kommer sterkt tilbake så fort ting ser lysere ut!

The ring

Noen ganger blir jeg sjokkert over meg selv. Her skryter jeg i et innlegg like etter julaften om at jeg har fått tidenes julepresang av kjæresten, også glemmer jeg å legge ut bilde så dere kan få se! 

Siden det eneste jeg ønsket meg til jul i år var gull og glitter så hadde ikke kjæresten min så mange andre valg enn å ta en tur innom en gullsmed! Man kan vel trygt si at hvitt gull med fire små diamanter som glitrer oppfyller ønsket mitt perfekt. Det at han i tillegg har vært kreativ og plukket ut en ring som ikke er lik alle andre sin gjør at jeg er ekstra glad i ringen min!

Fin fin fin fin!!!
Sånn, der fikk dere se den superduper fantastiske julepresangen min! 

Det er helg! Herlig å kunne skrive den setningen. Denne uken har vært travel med både jobb, skole og masse trening. Kom meg til og med på trening klokken 7 i morges, FØR skolen! Klapp på skulderen for den! Men nå skal jeg komme meg ut av sofaen. Har en pizzadeig som må settes til heving og et hus som må vaskes! :)

La meg våkne opp fra den vonde drømmen

40107004316fb66d7e25large
tumblrksl0gqklho1qzl911o1500large
Meg og deg 


Innlegget er redigert, det ble litt for personlig rett og slett! 

I want to know what love is

dfgdgd

I gotta take a little time
A little time to think things over
I better read between the lines
In case I need it when I'm older

I wanna know what love is
I want you to show me
I wanna feel what love is
I know you can show me

I'm gonna take a little time
A little time to look around me
I've got nowhere left to hide
It looks like love has finally found me

In my life there's been heartache and pain
I don't know if I can face it again

Samboer?

Da var det bestemt. Jeg blir samboer. På ordentlig! 
I grunn tror jeg ikke at det kommer til å by på de helt store forandringene. Det har seg nemlig sånn at jeg og kjæresten mer eller mindre har bodd hos hverandre siden vår første ordentlige date. Er ikke mange nettene vi har sovet alene. Og sånn liker jeg det aller best. Det å måtte sove alene i en stor seng er mindre morsomt. Jeg foretrekker en varm god brystkasse å sove oppå. Eventuelt noen sterke flotte armer som holder rundt meg. 
Men uansett. Nå er det slutt på å betale husleie for å ha et oppbevaringssted for alle skoene og klærne mine. Nå tar jeg med meg alle mine par med sko (lurer på hvor mange det er egentlig) og pakker kofferten og setter nesa i retning Sandnes. Eller ikke helt ennå da, jeg har jo en måneds oppsigelsestid. Men innen 01.november bør jeg for min egen del ha fått alt jeg eier ut av holbergsgata. 

Så det jeg mangler nå er å faktisk offisielt levere enn skriftlig oppsigelse, smiske meg til en lastebil + sjåfør hos min kjære stefar og rydde (!!!!!) 
Gruer meg litt til det siste, jeg er redd det blir minst to søppelsekker med ting som skal kastes. Blir nok til at jeg hiver en del sko også. Eller kanskje av dere er interessert i nye sko? :) 
Men den tid, den sorg! 
Nå skal jeg fullføre planleggingen av morgendagens matematikkøkt . Er det ikke typisk min flaks at jeg får undervise i fleste mattetimer i løpet av praksisperioden? Akkurat det faget jeg ikke ville undervise i. 
marius og mona mai 09 2
Fantastisk glad for at du er min! :) 

Lykkelig

Jeg har vært en elendig blogger i det siste. Men jeg har ikke hatt de helt store begivenhetene å oppdatere om! Dagene er så alt for like. Noen ganger skulle jeg ønske livet var slik som man ser på tv-seriene. Der virker det som man aldri kjeder seg og at alle venniner har fri samtidig. Det eneste jeg er glad for å slippe er alt dramaet som utspiller seg i seriene.

Jeg klarer meg nemlig fint med de dramaene jeg klarer å starte selv. Som feks de gangene jeg freser når Marius ikke legger skittentøyet i kurven eller glemmer å hente meg slik at jeg blir sittende en time å vente på å komme meg hjem. Sånne helt normale kjærestepar drama ting. Drama som jeg tror man trenger i et forhold, selv om jeg er redd Marius ikke sier seg enig. hihi...
lovebydarkbutterfly6

lovelostbygenevi143

meltinglovebyherohosami

heartbykissmeatapocalypse

romancebythrasher05


Selv om vi naturlig nok har våre uenigheter så er jeg utrolig forelsket om dagen og setter så utrolig stor pris på kjæresten min. Han gjør meg lykkelig og jeg kunne ikke tenkt meg å byttet han ut med noen som helst!

Hipp hipp hurra

Jeg visste jeg kom til å angre på at jeg ble med til Bergen i går! Ikke før hadde vi komt trygt frem til Bergen før bakrusen rev tak i meg. At man må ta to båter for å komme tilbake til Stavanger hjalp heller ikke akkurat på. Min eneste trøst var at Susanne (søsteren til Marius) også var rimelig kvalm, og det til tross for bare 4 øl dagen før. Vet ikke heeeeelt om jeg tror på at det bare var 4øl, men men... 
Vi kom oss hvertfall hjem til slutt! Tur/retur Bergen på 10 timer inkludert en times matpause er i grunn ganske godt gjort. 

I dag startet vel i grunn ikke dagen min helt som mandags morgener bør starte. Å starte mandagen med besøk hos legen for en GU er ikke noe man foretrekker. Men nå er det nå gjort. 
Utenom det så har min kjære bursdag i dag!!! Verdens beste kjæreste blir 26år! Vi utsetter feiringen til etter master oppgaven er levert så i grunn er det en helt vanlig dag. Vi har også andre ting å feire, men regner med det og blir utsatt et par uker. For å ikke snakke om at småen kommer hjem, hverken jeg eller Pål har fått tak i Tonje på telefonen i dag så regner med hun kom seg med flyet i Beijing og lander trygt på Sola i kveld. Herregud så jeg gleder meg til denne sommeren!!!! 

Nå får jeg hoppe i dusjen, angrer allerede på mitt lille maraton stunt. Det kommer til å bli hardt å trene seg opp! Men jeg skal gjøre et realt forsøk hvertfall! 
marius 2
Gratulerer med dagen, kjæresten min!!! :) 

Flink kjærestejente!

Det ble dårlig med "ta vare på meg selv" uken som jeg hadde planlagt. Gårsdagen startet nemlig med at jeg fikk melding av kjæresten om at han trengte hjelp til noe på masteroppgaven. Jeg hadde ikke hjerte til å si nei. Jeg vet jo hvor mye han stresser med oppgaven for å bli ferdig i tide. Jeg har aldri sett kjæresten min mer stressa og sliten enn det han er for tiden. Stakkar liten! 
Så etter å ha jobbet 04.30 til 12.30 i går bar det rett ut til universitet hvor jeg ble beordret til å spa leire. (!!!) Å prøve å forklare hva oppgaven hans går ut på kan jeg dessverre ikke for jeg har i grunn ikke helt skjønt det selv. Noe med noen rør på bunnen av havet. Men spa og trille trillebår, det forstår jeg hvordan man gjør! Vi holdt på helt til klokken var 20.00! Skal love dere det var en stykk sliten jente som sovnet oppå brystkassen til kjæresten sin. 
Jeg slapp forresten ikke unna i dag heller. Jeg har tilbrakt 3 timer sammen med leiren min på en låve hvor Marius gjorde noen tester. Føler meg som en ordentlig flink kjæreste! 
Nå har jeg nettopp gått ned for landing i senga etter en joggetur og har tenkt å sitte godt plantet ned mellom dynene resten av kvelden. Forhåpentligvis kommer kjæresten senere sånn at jeg sover godt i natt også! Merkelig det at jeg ikke sover like godt uten han i senga. 
n56322014937551476216
Kjæresten med verdens beste armkrok å krype inn i! Når jeg ser på dette bildet gleder jeg meg helt villt til at sommeren skal komme for fullt. Det fine været i dag ga meg virkelig en forsmak på hvor herlig det kommer til å bli! 

Fine gutten min

Har min 4 fridag på rad, og for en gangs skyld så nyter jeg det. Back to work tomorrow så i dag har jeg hatt intensiv "ikke gjøre noenting" dag. Nesten hvertfall, ble faktisk hele to runder rundt Stokkelandsvannet på meg. Selv om det for mange gjerne blir sett på som trening/mosjon, så var det faktisk bare friskt og avslappende. Ingenting er som turer sammen med gode venner. Først tok jeg runden sammen med Camilla og Tonje før jeg reiste hjem å laget litt mat før jeg satte kursen mot Ganddal igjen å tok en runde til med Lisbeth. 
Det er faktisk like koselig å gå tur og snakke som å sitte i en sofa og snakke. Jeg er ikke like kvalm etter å ha gått tur som å ha trykket i trynet på smågodt! hehe... 

I kveld skal jeg drikke smoothie, se kjekke håndballgutter på tv og krype godt inn i armkroken til Marius. 
n5261250675501046237
hits