A sort of happy ending....

Jenter er noen ordentlige drama queens! Hvorfor går vi rundt grøten hundre ganger i stedet for å ta problemet med en gang? Det pleier sjelden å hjelpe at man snakker med hundre andre, før man tar tak i den personen som det egentlig gjaldt. Vi har vel alle vært borti at en fjær blir til 20 høns?
Jeg har de siste 6 månedene hatt det veldig tøft. Ikke bare gjorde min kjære Marius det slutt, jeg tok og valget med å ikke ha kontakt med pappa. På toppen av det hele sluttet jeg og bestevenninnen min å snakke sammen. Historien hvorfor er lang og komplisert, og angår egentlig ingen andre enn oss. Men mye kunne vært gjort annerledes. Hvis bare en av oss hadde tatt opp telefonen å sagt at nå slutter vi med dette tullet. Men det gjorde ingen av oss. Begge gjemte seg bak en vegg av stahet og sårete følelser.
Jeg er et enormt følelsemenneske som lett tar til tårene. Såklart var det vondt å miste den du kjenner best av alle. Vondere enn å miste Marius, mye vondere! Men de første månedene hvor jeg og T ikke snakket sammen gikk overraskende greit. Dessverre eller heldigvis kanskje, så sprakk fasaden i går.

Jeg var i en kjempekoselig bursdag til fine Lillian mi og storkoste meg, og helt uten å ville det rant tårene. Siden jeg har fine venner så ble jeg gjemt bort på et rom, hvor de vekslet på å trøste og høre på all min klaging over gutter, T og andre kjipe ting. Takk søte dere! Det var godt å få ut ord som jeg har hatt vanskelig for å si høyt.
Til og med T tittet innom, og siden vi begge var lettere bedugget pga mengder med hvitvin så fikk vi renset luften. Er redd ting aldri kommer til å gå tilbake til hva det en gang var, men vi fikk i det minste fortalt vår versjon av det hele.  Og mer ber jeg ikke om. Det er trist at ting ble som de ble, men gjort er gjort. Kanskje det er en grunn til at ting ble som de ble?





6 kommentarer

Katrine

15.05.2010 kl.23:46

Så fine dere alle sammen var :)

Jeg kjenner meg godt igjen det å gå rundt grøten... det er dessverre ikke lett å si ifra til personen med en gang, og dermed så blir ALT så mye, mye verre!

Men det er godt at dere fikk sagt ifra til hverandre nå da, så får det gå som det går nå. Ikke alltid lett å fortsette der man en gang var nei..

Atle Skjæveland

16.05.2010 kl.00:03

Hey Mona. Nok en gang imponerer du meg med din selvinnsikt. Det er en utroligflott egenskap å ha, i allefall når det fører til refleksjon og handling.Det å undertrykke et problem sjeldent fører noen vei, tvert om så kan det hindre deg fra å leve opp til ditt potensial.

Flott å høre at dere fikk snakket om ting, selv om det var under beruset tilstand. Selv om dere aldri blir det dere en gang var tror jeg det er ekstremt viktig å kunne ha en slik samtale, der dere får sjansen til å snakket sammen og forhåpentligvis avslutte et negativt kapittel, slik at man kan lære å akseptere ting for å så se fremover.

Som en av få representanter for det mannlige kjønn her på bloggen, må jeg bare be deg om å ikke gi oss opp helt =)

Keep up the good work, you are doing great! ønsker deg alt god .

liS

16.05.2010 kl.11:10

se di fine jentene mine :)

Silje

16.05.2010 kl.12:11

Jeg går gjennom det samme med mine to bestevenninner nå. Snakker framdeles med de pga jeg går i klasse med de, men det er så forferdelig vondt at de vokser tettere sammen og jeg vokser fra de... det er masse mer to it, men jeg føler jeg går rundt med et dypt åpent sår som de stadig tråkker i. Kanskje det er meningen at vi ikke skal være så gode venner, som du kanskje tenker med din bestevenninne. Noen ganger skjer det bare at man slutter å snakke sammen og være sammen, og det er virkelig vondt, men kanskje det er best for framtiden. Kanskje vi finner noen andre som vi blir til og med enda bedre venn med? Det gjorde sikkert veldig godt for deg å få snakket med henne om det, selv om ikke alt blir som før. Jeg har gjort det samme med de to mine. Ingenting er som før, men de vet hvertfall hva jeg føler. Ønsker deg alt godt videre, Mona! Du fortjener de beste vennene :)

chrissy

17.05.2010 kl.20:57

huff, merker jeg blir trist av å lese det du skriver. Har vært igjennom det samme og det er faktisk verre en å miste en kjæreste. Jeg håper det ordner seg for dere. venner er det viktigste man har.

linda

01.06.2010 kl.20:16

ekte venner er de som er der livet ut. Synst det er bra egentlig at dere får renset luften, men det er de ekte vennene som står på døren når livet er på sitt verste...

Skriv en ny kommentar

hits