ubeskrivelig smerte

Jeg lovde at jeg skulle komme sterkere tilbake så fort ting så lysere ut. Men jeg hadde lurt både dere og meg selv hvis jeg skrev at ting ser lysere ut allerede. De siste ukene har vært beintøffe. For å ikke snakke om de siste 2 dagene som har vært aller tøffest. At et forhold skal inneholde bare lyspunkter tror jeg ikke er mulig. Men at ting skulle ende så katastrofalt som det gjorde hadde jeg ikke i mine villeste fantasier forestilt meg. 

Hvordan skal man reagere når den man elsker forteller deg at han er usikker? At han ikke vet om han har de rette følelsene for deg? I mitt tilfelle gjorde jeg alt som lå i min makt for å overbevise han om at det bare var tull og vås. At alle forhold har perioder der ting føles ekstra tungt. Det gikk så langt at jeg foreslo å flytte hjem igjen for en periode slik at vi skulle få luftet hodene våre litt. Jeg bodde hjemme en uke. En uke som var vondere enn jeg hadde forestilt meg. Når du er vandt med å sovne i armene på gutten din hver eneste natt så var det et sjokk for kroppen at jeg plutselig skulle sove alene. I tillegg var hodet så fullt av tanker og vonde ting at jeg brukte mer tid på å ligge våken enn å sove. 

Å gå rundt i uvisshet var uvirkelig, jeg vimset rundt i en verden helt for meg selv. Ville helst ikke være med noen andre enn meg selv.
På onsdag som var hadde han bestemt seg. Jeg unner ingen den følelsen jeg opplevde da han fortalte at det var best at vi gikk hver for oss. Sinne, tristhet, anger, tårer, skuffelse og et ønske om å våkne opp fra en vond drøm. Hvordan er det mulig å gjøre en annen person så vondt?

For andre gang i mitt liv kom jeg kjørende gråtende hjem til foreldrene mine. For andre gang kollapset jeg i et følelsesmessig kaos på badet med mamma sine armer rundt meg. Og nok en gang lå jeg våken en hel natt. Å måtte dra seg opp av senga dagen etterpå var tungt. Man skulle tro jeg hadde grått sammenhengende i en uke slik som jeg så ut da jeg kikket i speilet. Jeg som hadde prøvd å skjule problemene mine på best mulig måte både på praksisskolen og for vennene mine måtte innse nederlaget da jeg knakk sammen foran elever og lærere på praksisskolen. 
Jeg måtte jeg ty til tekstmeldinger for å bekrefte ryktene til mine nærmeste: Å stå ansikt til ansikt med mine aller beste venner føles akkurat nå som en umulig oppgave. Jeg orker ikke medfølende blikk eller en varm klem, det får tårene til å renne uten stans. Heldigvis har jeg forståelsesfulle venner som sender gode klemmer og tanker, uten å mase for mye om ting jeg ikke vil snakke om. 

I går traff jeg i mine øyne veggen igjen... Da mamma overtalte meg til å svelge en sovetablett for å prøve å få til en natt med sammenhengende søvn. Det hjalp dårlig, jeg våknet både 4 og 5 ganger. I natt tyr jeg til to tabletter. Jeg trenger søvn, jeg trenger å glemme for et par timer. Egentlig har jeg lyst til å være sint, ordentlig sinna! Men jeg klarer det ikke. Selv om gutten jeg elsker har behandlet meg som en dritt så klarer jeg ikke legge følelsene mine på hylla over natten. 
Jeg dagdrømmer om at han skal angre, at han skal holde meg i armene sine og passe på at jeg sover godt. Det kommer ikke til å skje. Jeg sover alene, jeg er alene. Jeg er singel... Noe som jeg absolutt ikke har lyst til å være. 

Det ble lengre enn jeg hadde trodd, jeg skulle bare skrive noen få ord for å si fra om at jeg lever. Tårene renner uten at jeg egentlig vil her jeg sitter og jeg hater det. La meg glemme. Ta vekk det vonde!

16 kommentarer

Anita

12.02.2010 kl.22:36

Eg får veldig vondt av dg Mona :( Eg har opplevd akkurat d samma, og d e verdens verste følelse! Mn som du nok vett, så må du bare ta tiå te hjelp, d blir bedre for kver dag, og te slutt kan du se tbage på d, og verdsetta de gode minnene :)

chrissy

13.02.2010 kl.00:05

å kjære søte snille deg. Dette var veldig vondt å lese. Jeg vet så altfor godt hvordan dette er. Det er desverre ingenting noen kan gjøre for at det skal gå lettere, det er kun tiden som må gjøre sitt. En ting er ihvertfall sikkert, du fortjener veldig mye bedre.

Helene

13.02.2010 kl.00:15

Å nei Mona. Dette var kjempe trist å lese. Du får ta tiden til hjelp så går det bitte bitte litt bedre for hver dag. Jeg tenker på deg. Stoor klem

13.02.2010 kl.13:46

Ånei, så trist! Jeg var gjennom akkurat det samme for ca. 3 mnd. siden. Unner ingen i verden den følelsen. Men du klarer å komme deg på beina igjen, jeg er et levende bevis på det! :D

Lillian

13.02.2010 kl.14:51

GLAD I DEG VENNEN!

Lillian

13.02.2010 kl.15:14

dette var trist å høre. tenker på deg. dersom du trenger å komme deg ut av huset litt for så å bare gå en tur, gi en lyd kan jeg være med, trenger ikke prate, bare at gå en stille tur.

Camilla

13.02.2010 kl.15:48

dette var utrolig trist å lese! :( ingen fortjener å føle det slik, men dessverre forekommer det ganske ofte.... huff, jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. prøv å pleie deg selv så mye som mulig fremover! bare tenk at det kommer til å gå over, for det gjør det nok med tiden. håper det går bra med deg! :)

Katrine

13.02.2010 kl.16:44

Ånei så grusomt! :( føler virkelig med deg. Jeg vet hvor fælt det er selv... Dagene er fæle og det er lite man kan gjøre, bare å ta tiden til hjelp:( ting BLIR iallefall bedre etter litt tid, det er sikkert. Men det kommer til å være sårt... *Stor klem til deg*!! <3

mamma

13.02.2010 kl.22:13

Når du har komt i kjelleren - er det bare en vei - OPPOVER!!! Du fortjene så mye - og det komme du til å få - bare vent og se :-) Alt ordne seg for snille jenter - til slutt... Glad i deg

Silje

13.02.2010 kl.22:17

Det er vel ingenting noen sier som kan hjelpe deg akkurat nå. Du har det så vondt, ubeskrivelig vondt. Du fortjener ikke dette. Ønsker deg alt godt framover og håper ting blir bedre å takle ettersom tiden går. *klem til deg fra meg*

Ida Talette

13.02.2010 kl.23:01

Søte deg... Nå fikk jeg vondt av deg.. Ikke noe trivelig å lese i det hele tatt. Håper alt ordner seg for deg, lille venn. Kanskje ta turen til Gardis og jobbe litt igjen? ;)

Christina

13.02.2010 kl.23:25

Huff, det er ikke noe gøy når det blir slik. Men det er bare å få det ut. Det vil nok ta tid før det gror, men du kommer deg nok på beina snart. Ja, det vet jeg du vil gjøre :) Det går nok bra til slutt. Da den tiden du trenger og så blir det nok bedre med tiden.

Mona

14.02.2010 kl.03:23

Ida Talette: ååååja!! Kanskje finesteiverden ennå jobber der?

Jorunn

14.02.2010 kl.14:39

Uff, kjære søte, nydelige deg. Jeg fikk vondt inni meg av å lese dette. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive til deg en gang, samtidig som jeg nesten tror det er bedre jeg ikke skriver noe.

Jeg håper bare at du snart vil smile, være glad og føle deg så super som du er!

Tenker på deg...

Cecilie M

14.02.2010 kl.14:46

Ånei! Nå har jeg tårer i øynene jeg også, fordi det er så vondt å lese at du har det så vondt. :/ Jeg kan ikke si noe som kan trøste deg, men jeg skulle ønske jeg kunne gitt deg en god klem... (Selvom du ikke vil ha en, kanskje?) :( Bra du har god familie rundt deg nå...

Marita Jakobsen

14.02.2010 kl.17:54

Huff, jeg sitter med øynene fulle av tårer. Det er så ufattelig trist å lese, selv om jeg ikke kjenner deg.

Som du sier så må det har vært et forferdelig dårlig tidspunkt å lese bloggen min og alt klissklass om meg og kjæresten min. Huff, du hadde virkelig ikke fortjent å se det...

Selv om jeg og kjæresten har det utrolig bra nå, så har vi vært langt nede. Jeg har vært like langt nede som du er nå, og det har nesten blitt slutt mellom oss to ganger. Sist gang var i oktober. Det var ubeskrivelig vondt. Jeg bare gråt og gråt, gikk i min egen verden og hadde bare lyst til å dø. Så utrolig vondt gjorde det. Hele verden raste sammen, men det var MIN avgjørelse. Det var jeg som måtte bestemme om vi skulle fortsette, og det er minst like vondt å stå på den siden.

Ville bare dele dette med deg for å la deg vite at jeg vet hva du går gjennom, og hvor jævlig det er. Virkelig. Du fortjener å ha det bra og være lykkelig. Håper du får deg en god natts søvn, så får du ta en dag av gangen. Ord blir nå ganske tomme, men jeg håper virkelig snart du får det litt bedre. STOR klem til deg<3

Skriv en ny kommentar

hits