.

Det har vært nok en flott dag! Er det mulig å ha to så fine dager på rad? Startet dagen med pedagogikk forelesning og jublet nesten høyt og hoppet i taket da jeg så foreleseren vi skulle ha. Jeg digger Lars Helle. Bedre foreleser skal du lete lenge etter. Han har så mange gode og underholdende historier som er relevant til det han skal undervise i så det gjør at du ikke sovner av kjedsomhet. Fantastisk dag å starte på skolen igjen! 

Det er lenge siden jeg har hatt en så herlig mandag som jeg har hatt i dag! Startet dagen med en morgenøkt på SIS. Ltt trøtt i trynet, men det ble fort glemt. Greit å være ferdig med treningen på morgenen. Så var jeg på skolen et par timer hvor jeg oppdaterte meg selv på hva jeg har gått glipp av etter to uker ferie. 

 

Dagen etter vodka smellen startet i grunn ganske ok! Vi begynte dag nummer 2 i Vegas med å jakte etter frokost. Noe som skulle vise seg å bli vanskelig. Alle restaurantene i Vegas ligger inne på de forskjellige hotellene og med tanke på hvor store disse hotellene er så ble det mission impossible. Vi endte til slutt opp på Burger King. Hoho... Etter å ha trykket i oss masse junk begynte bakrusen å komme snikende. Siden solen skinte og det var ekkelt varmt å vandre gatelangs gikk vi på jakt etter et av Caesars Palace sine mange bassenger. Siden hotellet er ubeskrivelig stort orket vi ikke gå opp på rommet for å skifte til bikini så vi ble liggende på hver vår solseng fullt påkledd. 

 

Vi hadde leiebil under hele oppholdet vårt og kjørte derfor fra Los Angeles til Las Vegas. En kjøretur som ikke tok mer en 4 timer. Landskapet var veldig spesielt og imponerende. Halvveis til Vegas stoppet vi i en bitteliten "by" som besto av mange factory outlets og noen spisesteder. Morsomt å se at det poppet opp en by midt i ørkenen. I denne byen, som forresten het Barstow, fikk vi brukt ennå flere penger på de forskjellige outletsene. 

Etter 7 fantastiske dager over there er jeg hjemme igjen. Jeg skulle så gjerne vært minst en uke til. Har storkost meg og ikke hatt tid til å tenke over at jeg her hjemme er ensom og forlatt. Man hadde rett og slett ikke tid til sånt på tur! 

En kjapp update! Avreise er om ganske nøyaktig 7 timer. Reiseruten ble stavanger-oslo-stockholm-chicago-los angeles. Og vi reise selvsagt business class! wooop wooop! Jeg gleder meg noe helt sykt. Har gått rundt å smilt på jobb i hele dag. 

Dette fly greiene stresser meg. Plutselig gidder ikke Lufthansa streike lenger og vi sitter midt oppi et dilemma. Vi har nå 3 alternative reiseruter. To av de betyr avreise i morgen tidlig, mens den tredje er med lufthansa på torsdag ettermiddag. 

Ting går virkelig ikke min vei for tiden! Tror dere jammen ikke at når jeg kom på jobb i dag så viser det seg at Lufthansa har kansellert alle flygninger til Los Angeles denne uka! Og de har ikke engang gått ut i streik ennå. Så de første morgentimene på jobb ble brukt til å lete etter en backup reiserute. Med mye god hjelp fra søte kolleger har vi vel egentlig bestemt oss for at Sola-København-Chicago-Los Angeles er det beste alternativet. Reisetiden er omtrent 6 timer lengre enn hvis vi skulle flydd med Lufthansa, men det er ikke noe å henge seg opp i. Men selv om vi har funnet en ny reiserute så kan fortsatt ting gå galt.
Hvis Lufthansa faktisk går ut i streik så betyr det at omtrent alle flyselskaper blir fyllt opp med desperate Lufthansa passasjerer. Så derfor er vi nok nødt til å prøve å reise allerede onsdag morgen, en dag før opprinnelig planlagt. Ikke meg i mot sånn egentlig! En dag mindre hjemme!

Jeg trenger å reise! Jeg må bort for å ikke tenke på alt det triste her hjemme. I går var jeg innom huset hans for å hente de siste tingene jeg hadde glemt og det angrer jeg faktisk litt på. De få følelsene jeg har klart å skyve unna kom flommende tilbake. Mens vi satt i sofaen og snakket fikk jeg en enorm trang til å sette meg inntil han, be han holde rundt meg og si at alt kom til å bli bra. Men det gjorde han selvsagt ikke. Vi snakket om OL, jobb og skole. Helt basic ting. Jeg ville mest av alt rope at jeg savnet han, at jeg har det vondt og at jeg trenger han. Men slik gjør man bare ikke.

På kvelden i går var jeg sammen med 3 herlige jenter og jeg hadde det i grunn koselig. Men det er vondt å tenke på at i deres liv så er ting slik det alltid har vært. De har en trygg kjæreste å komme hjem til, de vet at det er ikke lenge til neste kyss og de har en de kan ringe til hvis de føles seg triste.
Mitt liv ble snudd opp ned fortere enn jeg rakk å forberede meg. Det var som om gulvet under meg raste sammen. Jeg befinner meg ennå i en kjeller, men noen har tent et stearinlys. Det er ikke lenger like mørkt og trist. Det blir bedre, litt for hver dag.

Vet det blir mye sutring om min kjærlighetssorg på bloggen for tiden, men jeg har behov for å fortelle. Jeg har behov for å sette ord på det jeg føler og ved å skrive slipper jeg at alle der ute ser hvor forbanna sårbar jeg er.

Jeg er her...

Men jeg gir ikke opp før jeg er her igjen!!

Det er ikke ofte jeg kjøper glossy jentemagasiner lenger, men da framsiden til Henne kunne fortelle meg at de hadde vært på jentetur til Las Vegas måtte jeg jo bare bruke 69 (!!!) kr på et eksemplar. Og jeg ble ikke skuffet over reiseartikkelen. Den kunne nemlig fortelle meg at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å loppe meg selv for penger. I følge artikkelen er jo omtrent alt gratis bare man er jente. Perfekt.

Nå gjenstår det bare å se om det blir tur på oss. Vi skal fly med Lufthansa fra Sola torsdags morgen, men det kan virke som om pilotene i Lufthansa har tenkt å streike fra mandag av. Ikke gode nyheter i det hele tatt. Jeg som har hatt denne turen som et høydepunkt i flere måneder har lite lyst til å måtte være hjemme de dagene vi egentlig skulle moret oss i Las Vegas. Jeg trenger ikke flere dårlige nyheter!!
Vær med meg å kryss fingrene for at pilotene ikke går ut i streik, jeg vil på tur!