Som jeg har nevnt sikkert flere ganger før så bor jeg og kjæresten i huset til foreldrene hans. De bor og jobber i utlandet. Man skulle tro det var en kjempeordning og at alt bare var jippi! Men det er virkelig frustrerende å bo oppi andre sine ting. Man kan ikke bare ommøblere og male stua når man skulle ønske det. Man kan heller ikke hive alt man syns er unødvendig å spare på. På toppen av det hele bor jeg oppi et stykk dyr som skifter pels hver 3 time, noe som innebærer at man helst bør moppe en gang til dagen. Nevnte jeg i tillegg at jeg har en kjæreste som absolutt ikke ser støv, skittentøy og rene klær som må legges på plass? Så til tider er jeg laaaangt nede. Det er rett før jeg hiver meg selv på dør og flytter hjem til mamma noen ganger. De siste ukene har vært litt sånn. Jeg er så utrolig klar for å finne noe som er mitt. Et sted hvor jeg kan bestemme hvilken sofa man skal ha i stua, hvilke farger som skal dominere rommene og et sted uten et illeluktende og plagsomt dyr!
På toppen av det hele så har svigers bestemt seg for å pusse opp 90% av huset mens de er borte. Fint for de. Ikke fullt så fint for oss som må bo oppi støvet og rotet. Før jul var det en intens 2 måneders periode hvor alle badene ble pusset opp. (ja, nevnte jeg at det var et STORT hus? Sånn ca 3 bad, 5 soverom, to svære stuer, spisestue osv....) I morgen starter nok et oppussings prosjekt. Da er det nemlig kjøkkenet, stua, spisestua og gangen i 2 etasje som skal total renoveres. Jeg gruer meg så mye at jeg har vondt i magen. En måned uten kjøkken! Uten oppvaskmaskin, stekeovn og skapplass.
Gjør klar senga mi, mamma!!!
Men for å ikke tenke så aaalt for mye på det har jeg i dag prøvd å gjøre meg selv lei av alt som har med baking og matlaging å gjøre!

Gjerne på høy tid med en renovering?
Tror det skal bli godt å bo hjemme hos mamma i helga!