De som har fulgt meg og bloggen min de siste årene har kanskje merket at jeg det siste året har hatt gjentatte pauser fra bloggingen. Jeg hadde aldri trodd da jeg opprettet bloggen høsten 2005, at den skulle vare så lenge som den har! Jeg som i utgangspunktet bare skulle oppdatere de hjemme om livet på solfylte Bali! Men så ble jeg hektet. Delte både sorger og gleder med kjente og ukjente. Etterhvert som årene har gått så har blogging blitt kjempepopulært og tatt helt av! Samtidig som bloggehysteriet har tatt oss har jeg gradvis gått lei! Har ikke noe bra svar på hvorfor, men jeg har ikke lenger det samme behovet for å vise alle bilder og skrive om alt jeg gjør. Mens de aller fleste bloggere der ute nå gjør seg klar for å oppsummere bloggåret 2011, setter jeg meg ned og vurderer å trykke på delete knappen. For enten dere liker det eller ikke så er jeg ferdig å blogge. Jeg skal ikke skrive at jeg aldri kommer til å blogge igjen! Men hvis jeg kommer tilbake i blogg verdenen så blir det på en helt ny blogg, og en frisk ny start!
Det desidert kjekkeste med å ha blogget alle disse årene er at jeg har mye kjekt å se tilbake på! Derfor er jeg ganske sikker på at den dagen jeg blir gravid så vil jeg opprette en ny blogg og skrive meg gjennom graviditeten! Tenkt hvor utrolig gøy å kunne se tilbake på etterhvert som barnet blir eldre! :)

Mona 2005

Mona 2006

Mona 2007

Mona 2008

Mona 2009

Mona 2010


Mona 2011
Det høres kanskje litt rart ut, men jeg føler mange av blogg leserne er blitt mine venner. Og jeg vil selvsagt fortsette å lese deres blogger, og prøve å være flink å kommentere! Vet hvor kjekt det er med tilbakemeldinger på det en skriver! Det er nok muligens litt av grunnen til at jeg gir meg, man merker at den samme interessen ikke er der lenger! Jeg har både facebook og twitter, og det er veeeeeldig lov å legge meg til som både venn og "followe" meg!
På facebook finner du meg nok ved å søke på Mona Rabben og på twitter er brukernavnet mitt: monarabb
♥
Jeg finner det utrolig vanskelig å avslutte dette innlegget. Da er det på en måte ingen vei tilbake! Det er helt merkelig å tenke på at ukjente mennesker har hatt muligheten til å følge meg gjennom fyllekuler, kjærlighetssorg, forelskelser, samboerskap, uvennskap, utdanning, ferier, oppturer og nedturer! Nå skal dere ikke det lenger. Jeg skal slutte å utlevere meg selv offentlig. Er det et tegn på at jeg er blitt voksen og kjedelig?
Nei, vet dere hva? Jeg skal ikke kjede dere gjennom et uendelig langt innlegg!
Takk for meg! ♥